Kan man leve uten bøker?

Finnes det noe bedre enn en god bok man kan sitte å lese i under en parasoll eller i en skyggeflekk i hagen som skjermer vekk den brasilianske sola? Kan man leve uten bøker? Kanskje, men god underholdning er det hvis man finner en god bok vel å merke. Jeg foretrekker selvfølgelig å lese bøker på mitt eget morsmål, men jeg har lest ut de jeg har. I Brasil er alt på portugisisk. Bare det å finne noe lesestoff på engelsk er nytteløst. Jeg brukte dagen idag til nettopp å prøve finne en bok jeg kunne underholde meg selv med. Varmen var intens når jeg gikk ut midt på dagen for å finne igjen bokhandlersjappa jeg har gått forbi tidligere. Jeg husket veien også, utrolig nok, og det tok ikke lang tid før jeg fant noe lesestoff inne i den lille sjarmerende bruktbokbutikken som jeg endte opp med å kjøpe. Boka var selvfølgelig på portugisisk, men å lese på et annet språk hjelper mye når man skal lære et nytt språk. Jeg endte opp med en liten reisebok. Kanskje jeg kan finne noen nye reiseperler jeg kan besøke i fremtiden? Vi får håpe det. Boka kostet 10reais, men vekslepenger hadde ikke stedet. Et problem mange butikker har i Brasil er at de ikke har vekslepenger. Litt rart egentlig når man skal drive butikk. Eieren var så snakkesalig. Ei litt eldre dame som hadde vært gift tidligere med en svenske. Han døde av prostatakreft, og etter ei tid som enke hadde hun giftet seg på nytt. Hun og mannen drev den lille bruktbutikken sammen og hun sa at nestegang jeg skulle ta turen innom måtte jeg ta med kona mi så hun kunne få hilse på henne. Kanskje hun sa det fordi hun ville jeg skulle komme tilbake å handle mer, og det tror jeg sannelig jeg kommer til å gjøre også. For de som er av den gjerrige typen kan selvfølgelig låne bøker på biblioteket også. De finnes det i Iguaba Grande og Brasil forøvrig som man kan bruke fritt. Problemet er da at man ikke kan kladde i bøkene. Jeg liker å streke under ord jeg ikke forstår for så å slå de opp senere og prøve å huske de.

På veien hjem gikk jeg forbi ei død pungrotte. Eller gamba som de kalles her. Jeg har sett flere av de i denne byen. De romsterer i søppelkassene og finner mat der, eller de plyndrer frukt i hagen til folk. Jeg har hørt at folk har spist disse dyrene, men jeg har aldri smakt på de. Hvis jeg skulle prøve og spist en engang blir det nok ikke denne som jeg så liggende død på bakken. Den hadde nok ligget en stund.