Det er en ting som er fint med å ikke ha møbler som f.eks kjøleskap, og det er at all maten må man kjøpe ute. Jeg vet nå ikke hvor lenge jeg orker å leve i ei leilighet kun med en madrass og noen bøker som lesestoff, men til nå har det godt overraskende greit. Jeg er ikke så storkrevende av meg, og det er heller ikke min bedre halvdel.
Kona kom hjem fra jobb veldig sent en kveld og ettersom vi ikke hadde noe særlig mat i leiligheten, bortsett fra et og annet tørt brød som lå på benken, ville hun ta med meg ut og vise meg et nytt matsted. Selv om jeg var litt søvnig og egentlig hadde lyst til å legge meg så har jeg vondt for å si nei takk til et måltid, uansett hvor sent på kvelden og hvor trøtt jeg eventuelt er. Det var naturligvis veldig mørkt ute når vi gikk, og det virket som det var kun vi som var oppe i nabolaget når vi spaserte til spisestedet. Kona hadde vært og spist der før. Det var derimot min første gang.
Spisestedet var bygd på en utrolig simpel måte. Det var et lite åpent skur som lå etter veien der de grillet mat på spyd. Selve grillen hadde et enkelt plåttak over seg, og på disken som var laget av enkelt treverk ute i det fri, kun overdekt av det samme enkle takbygget, lå tilbehøret til grillmaten. Jeg må si jeg ble litt skeptisk, men lukta fra kjøttet gjorde meg enda mer sulten.
Vi bestilte maten og til min store overraskelse hadde de til og med kortautomat på stedet. Oppgjøret blir litt enklere da, men det er mange som kun tar imot kontant betaling nedi her, spesielt på så enkle spisesteder som dette. Vi tok maten på stedet. Utenfor skuret var det satt opp enkle plastikkhagemøbler man kunne sitte å spise maten på. Grillmaten smakte helt nydelig. Det gjorde tilbehøret også. Og den hjemmelagede grillsausen ga kjøttet en enda bedre smak. Ettersom vi ble sittende ute i det fri, under åpen himmel og gomle grillmat kom det selvfølgelig en flokk gatehunder som også var sultne. Jeg bruker ofte gi hundene nedi her mat, men denne gangen ble det ingenting til overs. De var såpass kraftige så jeg tror ikke de led noen nød uansett. Jeg har ingen anelse om hva spisestedet heter, eller om det i det hele tatt har noe navn, men det blir ikke siste gangen jeg skal spise kveldsmaten der. Dette ble rett og slett en enestående matopplevelse. Hvis noen av dere skal til Iguaba Grande, den lille strandbyen i delstaten Rio de Janeiro, stikk innom og kjøp grillmat hvis dere ser et lite skur med overbygd plåttak som ligger etter veien. Prisen kom forresten på 30 reais, med drikke.
Brasilbloggen 