Man vet man bor på landsbygda når…..

Vi har bodd en stund i landsbyen Iguaba Grande. Jeg begynner å skli inn i en hverdagsrutine der bl.a å gå ned til den flotte stranden som strekker seg gjennom byen er en aktivitet jeg nesten gjør daglig. Det har vært utrolig varmt i det siste så det har blitt minimalt med søvn. Jeg har verken air condition eller ventilator i leiligheten til å kjøle meg ned så det blir ikke alltid nok timer på øyet. Denne dagen derimot var det fryktelig mye vind. Jeg trodde jeg skulle blåse til havs en periode når jeg gikk etter strandkanten. Det var lite folk på stedet, men jeg la merke til 2 personer som drev og skulle plukke med seg kokosnøtter på de veldig høye palmetrærne som ligger på stranden. Den ene mannen klatret bare rett opp på toppen og fikk løstnet kokosen, og kastet de ned til han som sto på bakken og tok imot fruktene. Jeg så ikke han brukte noen form for sikring og at han ikke blåste ned synes jeg er rart. Tydeligvis var han både i sprekere og bedre form enn jeg er i, uten at det skal så mye til. Han kunne umulig ha høydeskrekk heller, noe jeg har hatt hele livet. Ikke at det plager meg nevneverdig. Jeg kjøper kokosnøttene på butikken uansett.

Det er ofte jeg får øye på folk som går rundt og plukker søppel på denne lille landsbygda også. Jeg vet ikke om det er så mye penger i det, men tydeligvis har de nok til å overleve. Jeg synes mange av de ser både tynne og slitne ut, og merker jeg synes litt synd på mange av de. De virker uansett i godt humør så kanskje de ikke er så opptatt av eiendeler og stor formue. For alt jeg vet kan de være millionærer også, selv om jeg har mine tvil.

Jeg har også iløpet av tiden skaffet meg et favorittbakeri jeg spiser frokosten min på, som ligger et steinkast unna huset. Når jeg tilfeldigvis satt der med en kopp kaffe fikk jeg øye på noen arbeidsfolk som tydeligvis drev et lite flyttebyrå. Det er kanskje ikke noe spesielt med nettopp det, men disse 2 ungdommene flyttet kjøleskapet bare med hjelp av en hest, eller kanskje det var et esel? Jeg fikk ihvertfall tatt et bilde for å forevige øyeblikket. Det er da man vet man bor på landsbygda, men fint er det her. Et sånt skue har jeg aldri fått de årene jeg bodde i Norge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: