Jeg må si jeg liker mitt nye sovested. Iguaba Grande er en flott å sjarmerende landsby man lett forelsker seg i. Vi har bare hatt fine dager siden jeg og kona flyttet hit. Jeg skal ikke påstå jeg er noe lommekjent ennå. Jeg har gått meg bort flere ganger, men jeg har alltid funnet veien hjem. Levestandarden er enkel her vi bor også. Man trenger ikke stort mer enn en madrass å sove på for å være fornøyd, selv om jeg sårt savner en kaffetrakter. Jeg har allerede blitt kjent som han nordmannen som kjøper kaffe på nærmeste bakeri opptil flere ganger om dagen.
Denne dagen derimot startet ganske dårlig. Jeg har bl.a ei kirke som nærmeste nabo, og de kirkemedlemmene liker tydeligvis å lage støy. De har bråket og skreket på andre siden av veien i flere timer idag og middagsluren jeg bruker å ta mitt på dagen kunne jeg bare glemme. Jeg snakket med en person om religionen de tilhører. Medlemmene mener fullt og fast at mere bråk de lager med sang, musikkinstrumenter og skriking, større er sjansen for at gud får det med seg. De mener visst at mannen der oppe har dårlig hørsel, og skal jeg høre på dette spetakkelet som har holdt på i flere timer kommer jeg til å få hørselproblemer også. Det nytter uansett ikke å klage på sånne ting. Når det gjelder religion er det noe som de tar meget alvorlig i Brasil og man skal være litt forsiktig med hva man sier. Hissige kan folk også bli nedi her. Brasilianere har et voldsomt temperament, spesielt damene. Jeg angrer uansett ikke på at jeg giftet meg med ei og synes jeg tok et godt valg.
Brasilbloggen 