Hvem spiser grisehoder?

For et merkelig sted. For et merkelig telt å selge mat fra.

Jeg og kona hadde noen småærend i den lille strandbyen Iguaba Grande. Svigermor ble også med. Hun er på utkikk etter en leilighet å leie i denne lille strandbyen. Jeg har skrevet om stedet før. Byen er vakker og ligger helt inntil en flott lagun. Det er et koselig sted å ta noen dagsturer til. Det er lang tid mellom hver gang jeg besøker byen. Den ligger litt i lengste laget unna Buzios der vi bor. Iguaba Grande er et typisk sted man kjører gjennom for å komme seg til de litt større byene rundt. Sikkert derfor stedet har en del gjennomgangstrafikk og hovedveien gjennom byen går like ved den flotte lagunen som dekker hele siden av sentrum.

Kona kjørte og vi endte opp på en liten markedsplass der de solgte diverse matvarer. Jeg viste ikke om stedet før og vi endte opp dit helt tilfeldig. Det som er så fint med å ha egen bil å kjøre rundt sånn. Det dukker opp nye steder man ikke viste fantes og man plukker opp en del ekstra reiseopplevelser hvis man har eget fremkomstmiddel.

Det var ikke så mange teltene på området, men jeg syntes den ene selgeren hadde så merkelig mat å by på. Han solgte alt av kjøttsykker av gris. Det var de hele grisehodene som lå på bordet jeg la mest merke til. Jeg var ikke klar over at folk spiste hele grisehoder, og det er en matrett jeg hverken vet hvordan man tilbereder eller hvordan man spiser. Jeg kommer nok heller ikke til å innta et tilberedt hode som middag med det første heller, og heldigvis har ikke min bedre halvdel sånne matvaner.

Jeg synes fyren hadde det så imponerende ryddig og rent på kjøttbenken sin som sto ute i det fri, kun med et lite overbygd tak av en teltduk. Jeg så knapt ei flue på området. Vet ikke helt hva hemmeligheten hans var. Vi endte opp med å kjøpe noe annet enn grisehode av den snakkesalige salgsmannen. Vi gikk for den berømte ribba. Et kjøttstykke de fleste liker og vet hva er. For å være helt ærlig har jeg ingen anelse om hvordan man tilbereder den heller, men heldigvis kan min bedre halvdel kokkelere på kjøkkenet. Jeg ender som oftest opp med å ta oppvasken.

Som nevnt tidligere var hovedgrunnen til at vi i det hele tatt dro til denne lille strandbyen å titte på noen leiligheter sammen med svigermor som har planer om å flytte hit. Hun har ikke bil og trenger oss til å kjøre seg rundt i byen. En hyggelig oppgave. Jeg liker svigermor, og jeg tipper det er mange som ikke føler det samme? Når vi kjørte rundt i varmen i denne lille sjarmerende byen fikk jeg nesten lyst til å flytte hit selv. Denne lille byen sjarmerer og man kan enkelt leie en leilighet til under 1000 reais, og det må vel kalles billig? Kanskje vi også kaster oss på flyttelasset etterhvert, men jeg er nok ikke så glad i svigermor at vi flytter sammen.