Jeg syntes kanskje ikke byen var så imponerende ved første øyekast, men må virkelig si den begynner å imponere.
Jeg våknet tidlig som vanlig og brukte de første timene på morgenen til å finne ut hva man kan gjøre når man er i Nova Friburgo. På lista jeg søkte meg frem til på internett var Nova Friburgo Country Club på første plass. En park som ligger i sentrum. Da ble det å hive i seg en frokost på nærmeste padaria før vi tok beina fatt for å finne igjen parken. Vi gikk etter gps, men likevel klarte vi å gå oss bort. Vi endte opp i langtvekkistan før vi skjønte vi måtte snu. Litt for sløve tidlig på morgenen både jeg og kona.
Vi valgte heller å spørre folk om vei og da fant vi fram på første forsøk. Ofte så gjør jeg det for å øve meg på portugisisk, men denne gangen var jeg såpass sliten at jeg ville finne igjen parken så fort som mulig. Når vi endelig fant inngangen så burde strengt tatt både jeg og kona klart å funnet frem til stedet på litt kortere tid. Den lå i sentrum og inngangen var utrolig enkel å få øye på. Jeg må virkelig si det var verdt å ta turen hit. Inngangen var så utrolig vakker. Trær som var vokset bøyd over hele inngangspartiet som fungerte som et naturlig tak som førte deg inn i selve parken. Inngangspartiet var såpass imponerende så det ble brukt som forsidebilde på denne artikkelen.
Det var ganske strengt inne i parken. Vi fikk beskjed om at vi hverken kunne grille eller trå i gresset. Jeg gikk forbi er skilt at det i tillegg var forbudt å ta bilder med profesjonelt kamerautstyr, du vet disse store kameraene man kan zoome inn på lange avstander. Jeg bruker kun mobil uansett. Lettere å bære på og jeg trenger ikke bekymre meg for å bli ranet. Jeg skjønte dog ikke helt hvorfor de var så strenge på kamerautstyret man kunne bruke.
De hadde virkelig tatt godt vare på denne enorme parken som lå i sentrum. Nyklipt gress, vakre fontener, flotte vann omgitt av benker man kunne slappe av på. Det var ikke søppel noensteder. Alt var så ryddig. Det var uansett alle fuglene jeg la mest merke til. Jeg er en dyreelsker og alle dyr synes jeg er så fascinerende. Og når det kom en flokk med store ender som gikk og tigde mat, klarte jeg ikke å la være men måtte kaste litt mat til de. Jeg fikk fort litt dårlig samvittighet. De begynte og sloss så busta føk så fort brødbiten traff bakken.
Det er ikke sommer her nå. Faktisk ganske kaldt. 13grader viste gradestokken og som dere ser på bildene var det overskyet. Dette er faktisk den kaldeste dagen hittil på turen. Skal uansett ikke klage. Det har vært sol helt til nå. Det er også Juli i tillegg, og for de som kjenner Brasil er det en vintermåned. Byen ligger også i fjellet der det er mye kjøligere. 13 grader får i tåle.
Etter et par timer på stedet var det på tide å komme seg videre. Vi gikk ut igjen og tilfeldig fant vi et annet interessant sted ikke langt unna parken. Det er utrolig hva man kommer over når man spaserer rundt i en fremmed by. Joda, jeg har vært i Nova Friburgo før. Men jeg er langt fra kjent i fjellbyen.
Vi kom inn i et stort avsperret området som var åpent for publikum. Og hovedbygget inne på stedet var en tidligere stor tekstilfabrikk de drev å bygde om til divere butikker. Jobben var langt fra ferdig, men de stedene som var ferdig bygd var det absolutt verdt å gå rundt å titte i. Kanskje blir det en tur hit i fremtiden når hele stedet er bygd ut og oppe og går?
Det sto en del informasjon og tekst på veggene som forklarte litt om den tidligere tekstilfabrikken. Området het Espaco Arp og det er absolutt verd turen innom. Dette ble en lang dag og etter en stund gikk vi tilbake til leiligheten for å slappe av litt. Det er en dag i morgen også.
Brasilbloggen 