Det var egentlig ikke hit vi skulle. Kona kjørte tydeligvis feil og vi endte opp i Nova Friburgo. Jeg har vært i denne fjellbyen før. Da var vi her en hel helg, men det meste var da stengt pga korona. Nå er det meste åpent og det er utrolig mye mer liv i gatene med en gang. Kanskje det ikke blir så ille å være her noen dager?
Men hvordan vi plutselig ende opp i sentrum i denne byen skjønner jeg lite av. Kona skulle bare i banken for å ordne noe og tydeligvis viste gpsèn hennes til denne fjellbyen vi er i nå. Når kona var ferdig med sitt bank ærend bestilte vi en quentinha, et måltid man selger de fleste steder i Brasil for en billig penge. Jeg fikk porsjonen ferdig pakket inn på 2minutter og vi tok måltidet i bilen på parkeringsplassen. Pris 16reais per porsjon. Kanskje ikke den mest romantiske måten å spise på, men vi orka ikke springe rundt for å finne en restaurant. Jeg blir også så matgrett når jeg er sulten så vi kjøpte mat på det første stedet vi gikk forbi i sentrum.
Når vi engang har kommet til byen, og begge er litt trøtte etter kjøreturen er det vel like greit å bare bestille noen dager på et sovested. Noe vi også gjorde. Vi endte opp med å leie en leilighet for 105 reais per natt. Flott sted var det også så vi booka for 3netter. Det var litt stas å komme til en by igjen etter noen dager på landsbygda. Jeg merket jeg ble litt stresset av all trafikken selv om min bedre halvdel kjørte. Jeg synes byen er altfor rotete i forhold til nabobyene Petropolis og Teresopolis. Sentrum gir ikke noe mening her og jeg skjønner ingenting av kjøreretningene.
Sovestedet lå i en bratt bakke litt utenfor bysentrum. Problemet var at det ikke var parkering. Og vi brukte lang tid på å finne et sted vi kunne sette fra seg bilen. Det ble et lite stykke å gå også. Noe som er et slit når man har en del bagasje å drasse på. Ettersom leiligheten lå i høyden måtte jeg slepe disse baggene oppetter asfaltvei og smale trapper for å komme i leiligheten som lå i 2etasje uten heis. Var behagelig å komme inn, pakke ut og ta seg en lang dusj.
Det var også et par små pizzaer, vannflasker og et par kjeks som vi bare kunne forsyne oss av på rommet. Sånne småting setter man pris på når man er på tur. Må si jeg gleder meg til i morgen. Men først slappe av, spise litt og forhåpentligvis få seg en lang natts søvn. På dette flotte sovestedet tror jeg det skal gå lekende lett. Imorgen venter en ny dag
Brasilbloggen 