Vi har virkelig kost oss disse dagene, og disse dagene har gått unna faretruende fort. Det er lett å hygge seg på den brasilianske landsbygda, men vi må komme oss videre. Livet er for kort til å tilbringe på ett og samme sted for lenge. Vi må jo også fylle på med flere reiseopplevelser og da kan man ikke sitte stille. Kona har bestemt neste reisemål som også ligger på fjellet. Jeg fikk ikke helt tak i navnet dit vi skulle, men samme kan det være. Det er hun som skal være sjåføren dit og stedet vi skal til ligger ikke mer en 20km unna. Det er også ei lita fjellbygd med få innbyggere. 9500 for å være nøyaktig. Kona bestemte stedet litt på impuls noe hun ofte gjør. Men hva pokker var det stedet het igjen?
Først må vi pakke baggene. Jeg har ikke med så mye på denne turen, men kona har med nok til å bosette seg på nytt. Vi har spist opp og drukket opp en del i minibaren også. Den regninga må selvfølgelig gjøres opp. 23 reais. Helt grei pris. Eieren av stedet ga oss beskjed om at vi kunne sjekke ut når det passet oss. For en luksus. Da trenger man ikke stresse med det. Noe jeg sjeldent gjør uansett.
Vi har begge sovet godt og er i godt mot før vi atter engang reiser til neste sted. Vi har kjøpt med nok mat å drikke på turen så det blir nok en piknik og en kaffe etter veien. Det er mange fine steder man kan stoppe når man farter rundt i fjellene.
Helt på tampen når vi skulle reise fikk vi en omvisning på tomta. Jeg ble så fascinert av vannsystemet de hadde. De fikk det gratis fra en bekk like ved og det ble fraktet til huset ved hjelp av rør. De brukte ikke strøm eller noe for å få det dit, men gravitasjon og vannet var i tillegg gratis. Jeg har jo hatt trøbbel med høye vannregninger der jeg bor og ble så utrolig nysgjerrig hvordan ting fungerte på fjellet. Solceller hadde de også. Gratis vann og gratis strøm. Kan man leve bedre? Helt selvforsynt med luksus man betaler gull og grønne skoger for i byen. Jeg har nok bosatt meg på feil sted. Jeg fikk t.o.m en pose med ferske gratis appelsiner de plukket til meg rett fra et av appelsintrærne på tomta. Jeg må nok komme tilbake. Vi takket for gjestfriheten og dro vår vei, med litt mere kunnskap enn når vi kom.
Vi ses på neste sted. Bli med på turen!
Brasilbloggen 