Vi sovnet rett etter kveldsmaten, en usunn pizza og vi våknet vel ikke før det hadde gått 10t. Spedbarn sover ikke så godt. Det er forferdelig kaldt i fjellene her, og jeg våknet til sterk vind som fikk hele sovestedet til å riste. Å gå ut tidlig før sola varmer for fullt er en risikosport jeg ikke skal utsette meg for. Ligge under flere tepper om morgenen mens jeg venter på sola er en aktivitet jeg fint mestrer. Det eneste som fikk meg ut av senga er kaffetrakteren for så å gå tilbake med en glovarm kaffekopp. Minner meg om en kald norsk høstdag dette stedet, men jeg nyter det til det fulle.
Når kona endelig våknet dro vi ut for å utforske nabolaget. Det er hverken butikker eller kjøpesentre rundt her, men flotte fjell og fabelaktig natur har stedet nok av. Smale grusveier med litt for mange hull i, men imøtekommende biler er høflige og kjører pent på si når man møtes. Det er en fryd å bare cruise rundt i en liten bil her, spesielt når sola har kommet frem og varmer.
Vi stoppet på den ene butikken som finnes i området. Ingen stor dagligvare kjede. En liten matbutikk som selger akkurat det man trenger. Ble litt vann og kjeks, og frokosten, den tok vi i bilen. Vi brukte mye av morgenen i området før vi dro tilbake til Lumiar. Jeg kjørte og fant frem til tettstedet uten bruk av hjelpemidler. Kjørte kun etter hukommelsen. Jeg spurte min bedre halvdel om hun visste forskjellen av en mann og kvinne bak rattet? En mann trenger ikke gps for å finne frem. Jeg fikk et oppgitt blikk og selvfølgelig klarte jeg å feilparkere når vi var framme. Da var det hennes tur til å skryte på seg kvinnelige kjøre egenskaper.
Vi ble værende hele dagen i dette flotte tettstedet. Vi gikk gjennom hele området og satte oss på tilfeldige steder for å slappe av med en kaffekopp. Middag tok vi på flott restaurant også, til en billig penge. Husker ikke navnet på spisestedet.
Jeg har kjørt forbi ei kirke i området flere ganger, men aldri fått tatt et bilde av den. Det fikk jeg gjort denne dagen. Jeg er jo helt gal etter kirkebygg og de gangene jeg får se en må jeg dit. Den lå på toppen av en høyde og jeg tok beina fatt. Det er ikke noe latmannsliv jeg lever, ihvertfall ikke hele tiden. Det var en flott utsiktspost og jeg ble stående der og titte å filosofere over livet. Går det ann å ha det bedre? Etter mange timer begynte sola å forsvinne bak fjellene og kulden kom for fullt. Det blir kaldt her når sola går ned. Da tok vi bilen hjem til sovestedet. Det er en dag i morgen også.
Brasilbloggen 