Vi kom frem til slutt, men det var et blodslit for den lille bilen. Grusvei, hullete og støvete, men området var helt eventyrlig omgitt av flotte fjell og imponerende vegetasjon fra bambus og banantrær. Det var noen bakker som var såpass bratte så jeg turte nesten ikke å prøve og kjøre opp de. Det var uansett så verdt det når vi endelig kom frem. For en fin plass og vakkert sovested.
Overnattingsstedets navn var Casinha do Alto da Bocaina og kostet 160pr natt. Stedet ligger i São Pedro da Serra, den flotte fjellbygda jeg skrev om i forrige artikkel. Det lå ikke i sentrum, men litt i utkantet der man kan føle seg i ett med naturen. Steike, for en flott natur. Vi prutet ned litt over tlf. Faktisk det billigste stedet vi fant. Det er ganske dyrt å feriere på fjellet her selv i lavsesong. Men absolutt verdt det. Sovestedet var vakkert og velstelt og eieren losjet oss høflig inn på suiten. Var litt høyt over gangbrua som førte oss inn til sovestedet. Vakkert utført og stedet var omgitt av flotte farger.
Alt inne på stedet var tilsalgs. Bildene på veggen, pyntegjenstander og til og med kjøkkengruppen jeg tok et bildet av var tilsalgs. Vi kjøpte ikke noe av de tingene, men vi forsynte oss fra varer i kjøleskapet og av kaffen mot en liten tillegg i prisen. Såpass billig så vi valgte å ikke gå ut døra for å kjøpe noe denne kvelden. Vi var begge utslitte av natten i forveien vi sov i bilen. Vi hadde en debatt om hvem som skulle ta den første etterlengtede dusjen. Jeg tapte, men det gikk greit. Damene først er det vel noe som heter? Ingen sure miner her i gården. Etter en lang dusj var det helt ubeskrivelig å legge seg ren i en seng. Og maten fikk vi servert på døra. Eierne av stedet solgte hjemmelaget pizza, og finnes det egentlig bedre kveldsmat?
Brasilbloggen 