Til fjells igjen

Da reiser vi igjen. En ny tur til fjells. Reise rundt i fjellet Brasil med en 1l Chevrolet er en fantastisk opplevelse. Det var ihvertfall det på forrige tur. Denne gangen skal vi besøke noen nye steder som ligger i høyden i delstaten Rio de Janeiro. Det første stedet er Lumiar som tilhører Nova Friburgo. Stedet ligger et godt stykke unna sentrum av byen. Vi besøkte stedet sist gang vi dro til fjells, og vi likte tettstedet veldig godt. Hvor lenge vi blir der får vi se an når vi kommer dit.

Turen startet ikke like bra denne gangen. Vi kom oss ikke ut av byen Buzios engang før vi måtte stoppe på verkstedet for å sjekke bremsene som ga fra seg en merkelig lyd. Vi bytta de 2dager i forveien. Ingen fare var mekanikerens klare beskjed. Jeg pustet lettet ut, overrasket over at jeg ikke atter engang trengte å punge ut for ei verkstedregning. Vi satte oss i bilen og dro videre. Første stopp for å spise tok vi på restauranten Sabor a Vista i nabobyen Iguaba Grande. De har god mat der. Vi har spist der før.

Etter maten dro vi videre. Kona var sjåfør og hun fikk en idé om å kjøre omvei for å ikke betale bompenger. Vel, idéen var kanskje bra, men skal ikke gjøre den feilen to ganger. Vi endte opp med å kjøre den ene omveien etter den andre i ørkenlignende landskap. Utrolig varmt i tillegg med en bil uten air condition på ekstremt hullete vei. Vi hadde heller ikke med vann noen av oss. Dårlig planlegging med andre ord. Humøret var ikke på topp når vi på merkelig vis kom frem til en by ved navn Silva Jardim.

Den byen har jeg besøkt før, men husker den ikke så godt. Kona derimot kjenner stedet godt og har mye familie der. Hun foreslå å stoppe i en flott park i sentrum. Ganske riktig, parken var flott. Var ei vakker kirke ved siden av også jeg tok et bilde av.

Vi ble en liten stund i denne lille byen. Virker som det er en del fattigdom på stedet. Jeg så bl.a annet noen folkeskye barn som gikk rundt i byen og samlet flasker og annet søppel de kunne selge. De holdt seg på avstand så jeg fikk ikke gitt de noen penger. Jeg bruker ofte å gjøre det til gatebarn. Jeg synes så synd på sånne mennesker som er født inn i en så forferdelig fattigdom.

Turen videre ble mye lengre enn først antatt. Det man sparte inn på å kjøre rundt bomstasjonene brukte vi garantert opp i ekstra drivstoffutgifter. Vi klarte i tillegg å kjøre oss bort så vi kastet bort en del tid, og vi endte opp med å kjøre 20 km ekstra. Det mest interessante med kjøreopplevelsen var at vi plutselig så den ene bomstasjonen etter motorveien, og en periode trodde jeg at vi kom til å ende opp med å betale allikevel. Jeg satt i full latterkrampe, men kona som var sjåfør syntes tydeligvis ikke at det var like hysterisk morsomt. Heldigvis fikk vi snudd rett før bompasseringen og vi slapp unna den ekstra utgiften.

Etter noen flere kaffestopp på veien kom vi frem til Lumiar. Vi bestemte oss for å stoppe der for å spise. Dette stedet har vi vært på tidligere. Fint sted, men det var mye kaldere denne gangen enn det var sist gang vi var her. Det var sykt mange folk også. Vi bestemte oss å slappe av litt i Lumiar til sola gikk ned. Sovestedet vi booka i forveien ligger enda høyere til fjells i området. Faktisk et ganske godt stykke unna. Kjøre rundt i kveldsol som trenger inn gjennom bilvinduet så man ikke ser noen ting blir for slitsomt å kjøre i. Ferden gikk videre når sola gikk ned.

Turen videre ble egentlig et stort mareritt. Vi snakket med eieren av sovestedet som guidet oss oppetter en ekstremt hullete fjellvei. Den lille bilen vår, som hovedsakelig ble kjørende på veien i 1gir, hadde virkelig noe å jobbe med. Det gikk i sneglefart oppetter fjellveien, og hullene ble større og større høyere opp vi kom. I tillegg var det bekmørkt og absolutt ingen hus eller gatelykter etter grusveien. Det ble skikkelig ekkel stemning og vi var begge bekymret at vi skulle kjøre oss bort på fjellet. Vi så ikke mange meterne foran oss. Det var heller ingen andre bilister. Det eneste antydningen til liv var ei lita gammel kirke vi kjørte forbi, der det var noen folk som tilhørte hva slags religion det nå var. Virket litt som vi var med i en skrekkfilm og etter en stund begynte bensinlampen å lyse. Denne ferden turte vi faktisk ikke å fortsette, og vi bestemte oss å snu. Problemet var bensinen og å finne igjen Lumiar sentrum i mørket. Heldigvis møtte vi en motorsykkel som guidet oss frem til hovedveien. Nå var det altfor sent til å finne hotell. Vi kom oss ihvertfall fram til en bensinstasjon og fikk fylt opp tanken igjen med etterlengted drivstoff. Dette var nære på. Overnattingen tok vi i bilen ved siden av ei vakker elv i sentrum i Lumiar.