Byens mest kjente turistområdet

Tydeligvis er vi inne i en kuldeperiode i Brasil. Det blåser kaldt og det frister mest å bare ligge under ei varm dyne. Det er mange som tror at Brasil og spesielt delstaten Rio de Janeiro har en intens varme året rundt. Sånn er det ikke. Men man får ingen reiseopplevelser av å ligge og dra seg i senga hele dagen å klage på været. Man må bare komme seg opp og ut for å gjøre noe. Orla da Lagoa de Araruama er nok sannsynligvis det mest kjente turistområde i byen og det er lenge siden jeg har vært der. Det er et strandområde som strekker seg bortetter mesteparten av byen, og det er i tillegg bygd flotte veier ved siden av for både syklister og turgåere. Det er dette stedet vi skal til idag.

Vi dro mitt på dagen. Da er der en del varmere. Det var fint vær og sola var oppe, og selv om det blåste litt kaldt var det helt kurant utevær. Jeg var sjåfør denne dagen også. Kona liker mer og mer å være passasjer. Kanskje hun begynner å bli litt tryggere på bilkjøringa mi. Jeg selv liker faktisk ikke å kjøre så mye bil i Brasil. Trafikken går raskere, jeg er en kjent lusekjører som ofte skaper kø, og på helgene er det i tillegg mye promillekjøring i dette landet. Alt dette tatt i betraktning kom vi oss uansett helberget frem og det var enkelt å finne en parkering. Vi startet dagen med en liten spasertur i sentrum. Det er nok med spisesteder i Araruama og man kan ikke begynne dagen på tom mage. Etter et kjapt måltid på et av byen`s flere restauranter ville kona shoppe. Turen til Orla da Lagoa de Araruama og strandpromenaden fikk jeg ta alene. Helt greit så lenge jeg slipper å traske rundt i butikker å se på ting jeg ikke har bruk for.

Det blåste litt mer ved vannet, noe det ofte gjør, men det var uansett t-skjortevær. De fleste av strandbarene var også stengt. Litt rart med tanke på det var Lørdag. Har kulda gjort at de fleste innbyggerne holder seg hjemme? Jeg så kun en som var oppe etter strandkanten og det var ikke mange personene som satt der. En kald øl i dette været er kanskje ikke så fristende allikevel. Jeg holdt meg ihvertfall til vann.

På de fleste steder i Brasil, og spesielt strandbyer så er kommunene så flinke til å sette opp stativer og treningsapparater så folk får muligheten til å bevege seg. Sånne ting setter man utrolig pris på. Da slipper man å bruke penger på treningsstudio og man får i tillegg trent ute i det fri. Trene under åpen himmel, på ei vakker strand i Brasil må vel være en luksus mange bare kan drømme om. Araruama var intet unntak. Her var det både treningsapparater og i tillegg var det noen store traktordekk som lå der. For de som er glad i kampsport har kanskje sett utøvere velte traktordekk for å trene kroppen? En treningsmetode jeg selv aldri har prøvd. Det måtte jeg selvfølgelig prøve å jeg tok det største dekket som lå på stranden og klarte forholdsvis lett å velte det. Jeg følte meg litt som en profesjonell UFC utøver der jeg puste og peste på stranden i Araruama, men når det kom flere folk å skulle trene syntes jeg det var på tide å reise videre. Jeg hadde bevist min bragd for meg selv og sa meg fornøyd med det. Jeg gikk mesteparten av strekningen og det ble alt i alt en vakker tur og palmetrærne minte meg på at jeg var langt fra mitt hjemland. Jeg kan absolutt anbefale stedet til andre reisende. Strandbyen Araruama i seg selv er vakker også. Det blir nok ikke så altfor lenge til nestegang jeg tar turen hit.