Grønnsakshagen kommer seg

Jeg startet dagen med å våkne opp alt for tidlig, noe jeg ofte gjør. Våkne før sola står opp har jo sine fordeler, og det er at alle andre i gata sover. Jeg brukte morgenen på å gå og hente flere bøtter med hestemøkk på andre siden av veien. Det står hester på det ubebygde området titt og ofte og mye av den hestemøkka ender opp i hagen min. Denne gangen spredde jeg den naturlige gjødselen rundt omkring i grønnsakshagen.

Grønnsakshagen har virkelig begynt å vokse seg frem. Jeg kjøpte noen chiliplanter for lenge siden og de to jeg har i hagen begynner å bli store. Jeg var ikke klar over for store de faktisk ble og aner ikke hvor mye mer de vil vokse. Det henger utallige chili på de som snart er klare til og høstes. Betyr det at jeg begynner å få grønne fingre? Vel, kona mi har nok flere timer i hagen så det er nok hun som må få æren for mye av det som vokser der.

Chili

Paprikaplantene har også vokset seg ganske store. Jeg har hentet paprika fra stedet flere ganger allerede som har havnet i diverse middager som er kokkelert på kjøkkenet. Det er virkelig en luksus jeg setter pris på. Hente naturlige råvarer fra sin egen eiendom er noe byfolk kan drømme om. Det vokser i tillegg året rundt i Brasil så man får virkelig betalt for strevet å opparbeide seg en hageflekk i dette landet. Vanskelig å få øye på paprikaene på forsidebildet. De er like grønne som bladene.

Maisplanter

De grønne plantene som stikker frem overalt er maiskorn. De har ikke gitt meg noen mais enda, men det blir nok ikke så lenge til. Bladene har ihvertfall vokset seg store. Vi kastet bare noen frø i noen tilfeldige hull og de har spiret mer eller mindre av seg selv.

Plenen fikk seg også en klipp, og det nyklipte gresset ble raket opp og plassert i en haug for seg selv rundt banantreet. Haugen begynner å bli litt stor. Jeg kaster ofte ferdig komposert jord, hestemøkk og matrester på samme sted så det fyller seg opp fort. Jeg hentet ei trillebår med matjord jeg hadde stående utenfor eiendommen for å dekke over alt gresset som lå i haugen. Trillebåra hadde ikke luft i dekket og jeg endte opp med ryggkink. I tillegg ble jeg bitt av noen bittesmå maur som hadde bygget i hagen. Vondt bet de også. Insektbittene gikk fort over, men ryggkinken vil nok sitte i litt lengre. Risikosport å drive med hagearbeid i Brasil, med du verden så morro det er når man får lønn for strevet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: