Det er farlig å skryte av været

Da er fjellferien over og det er dags for å si farvel til byen Teresopolis. Det er alltid kjedelig å pakke alle tingene for å hive de i bilen. Ryddinga av leiligheten er også noe jeg kanskje kunne spart meg for. Jeg er ganske sikker på at rydding er inkludert i leia. Kona er fast bestemt på at leiligheta skal se ut som når vi kom. Liten vits i å protestere. Rett før vi dro var det en hyggelig gammel mann utenfor sovestedet som ønsket oss lykke til på reisen. Sånne små hyggelige hilsninger er brasilianere gode på.

Vi tok den siste kaffen på bakeriet tvers over gaten. Vi har blitt stamgjester der den tida vi har vært i byen. Det var fint vær denne dagen også. Vi har ikke hatt en dag med dårlig vær på denne ferien. Ren flaks. Det var ingen av oss som sjekket værmeldinga før vi dro.

Av stedene vi var innom på turen var nok Petropolis mest imponerende. Det er nok den byen jeg liker meg best i omtrent hvor vi enn reiser. Jeg har vært der flere ganger tidligere. Vi har vært i Terespolis før også. Flott by, men jeg likte ikke helt sovestedet. For mye trafikkdur og ingen internett. Vi hadde jo planlagt en del fjellturer, men latskapen tok overhånd atter engang. Byene vi har besøkt på denne turen er kjent for vakker landskap, fjell og natur. Det er nok mange naturperler vi ikke har fått rukket og sett. Det går alltids ann å ta turen tilbake igjen.

Rart med det. Når vi satt inne på cafeen og vi snakket om den flotte turen og jeg satt og skrøt av hvor heldige vi hadde vært med været kom de mørke skyene. Og det kom mange. Når vi gikk tilbake til bilen var det så tåkete så det var umulig å se noe. Utrolig ekkelt føre og trafikken gikk nesten ikke fremover. Dette ble skummelt. Jeg var sjåfør og jeg satt veldig anspent bak rattet. I tillegg kom det små regnskurer som gjorde at sikten var enda dårligere. Det bringer tydeligvis ulykke å skryte av været. Jeg har aldri kjørt så sakte i Brasil noengang, men heldigvis letta tåka når vi kom oss vekk fra fjellet og nærmere havnivå. Resten av turen hjem gikk helt fint. Da er det å glede seg til neste tur. Hvor ferden går da er det ingen som vet enda.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: