Den siste dagen i Teresopolis ble litt for stressende. Ingenting gikk etter planen. Vi startet dagen på markedsplassen. Et flott sted med masse boder som er oppe på helga. Vi rakk ikke stedet sist gang. De stengte alt for tidlig. Idag fikk vi tid til å spasere rundt i de flere handelsteltene og bodene. Alltid like hyggelig å tilbringe tid på dette stedet. Vi fikk en flott start, men dagen gikk bare nedover etter det.
Det var tydeligvis en stor demonstrasjon som foregikk og de folka likte ikke Brasil`s president Bolsonaro. Det er mange som har en mening om den karen. Jeg derimot holder meg unna politikk. De virket ganske truende der de tuta med bilene sine og skrek. Til og med Spiderman kastet seg i veien og ble med på herjinga. Heldigvis dukka ikke hulken opp. Han virker mer hissig av seg.
Vi gikk etter ganske kort tid. Det ble litt for mye mas for både meg og kona. På markedsplassen var det mange spisesteder, men det var ingen som hadde begynt å servert noe mat enda. Jeg merket humøret sank ettersom sulten økte. Dukket opp en stakkars gatehund på stedet også, som gikk på 3bein. Det var nok ikke bare jeg som var sulten. Stakkars dyr.
Jeg fikk i meg en middag tilslutt. Et av mine favorittmåltider, stroganoff. Det var det siste positive som skjedde denne dagen. Det var da helvete startet. Jeg foreslå til kona å stikke og se på en utsiktspost litt utenfor byen. Et flott sted man kan ta knallgode utsiktsbilder på en skyfri dag som dette. Jeg har kjørt forbi stedet, men aldri stoppet der. Jeg glemte jo helt det var Lørdag å sinnssyk mye trafikk.
Når jeg endelig kom dit var det fullstappet av biler og det var umulig å komme seg inn på holdeplassen pga folk. Bilene bak meg begynte å tute og nærmest presset meg ut på hovedveien igjen, mens kona hysterisk skrek livredd i passasjersete. Jeg ble jo selv vettskremt og oppi det hele fikk jeg en lastebil som skulle ligge på støtfangeren for å demonstrere at jeg kjørte altfor sakte på motorveien. Jeg kjører en 1l chevrolet, på størrelsen med en liten Golf, og det er begrenset for fort jeg tørr å kjøre. Jeg skulle også bare finne en snuplass for å komme meg tilbake til byen. Og det tok sin tid før jeg fant et sted. Heldigvis hadde jeg full tank på bilen. Vi kom oss helberget tilbake til byen tilslutt, og selv om vi begge var likbleke av redsel fikk vi uansett en liten kjøreopplevelse i fjellet. Selv om det denne gangen ikke var av den positive sorten.
Brasilbloggen 