Da er det tid for pakking av sekker, bæring til bilen og reise videre. Ferien er ikke over enda. Vi har bestilt noen dager på et sovested i nabobyen Teresopolis. En naboby vi passerte på veien hit. Den fjellbyen er også kjent for vakker natur og minner litt om Petropolis. Jeg har feriert i den tidligere, men når vi kjørte gjennom den var det så mange steder vi ikke hadde sett. Det må vi selvfølgelig gjøre noe med. Da tar vi noen dager der. Først en biltur og forhåpentligvis noen bilder på veien. Det er det enkelt å ta når man reiser rundt i dette fjellområdet. Det er flott utsikt uansett hvor man parkerer bilen.
Tok en middag på Sabor Divino Restaurante på det flotte stedet Fazendinha Pe Na Serra før vi reiste. Stedet vi spiste på sist med alle dyrene i Petropolis. Denne gangen fikk jeg bildet av dyret som spytter også. Lama det heter? Fikk ikke bilde av den sist. Den så så sinna ut.
Etter maten dro vi videre. Fjellene på bilturen var fantastiske som alltid og det er vanskelig å beskrive den vakre naturen her med ord. Det må nesten oppleves. Vi stoppet på toppen av et fjell for en dopause og der var det utrolig mange små øgler jeg fikk på kameraet, samt en fabelaktig utsikt.
Det var et tilfeldig par som kom kjørende i bil som spurte om veiberskivelse. De lette etter et fossefall som het Cachoeira da Macumba. Det stedet hadde ikke vi hørt om. Vi dro videre og så tilfeldigvis en parkeringsplass fra veien med en del biler.
Vi hadde ikke peiling på hva det var folk gjorde der, men vi stoppet bilen og fulgte stien innover skogen. Der inne kom vi frem til fossen Cachoeira da Macumba. Fossen paret som stoppet oss trengte veibeskrivelse for å finne. Vi møtte de på stedet også, så de fant tydeligvis frem til stedet tilslutt.
Jeg skjønner godt at folk tar turen. Dette må vel være den største naturopplevelse til nå på turen, kanskje slått av apekatten jeg kom veldig nærme i Petropolis.
Vi tok oss god tid på dette stedet. Brasilianske naturperler som dette må nytes til det fulle. Det er nok ikke så mange nordmenn som har vært her tidligere. Ikke at jeg konkurrerer med mine landsmenn om hvem som har sett flest plasser i vakre Brasil uansett, men det er stort å kunne reise rundt å bli kjent med dette landet.
Det var samlet mange folk der og det var ei som spurte oss om det var vi som var brudeparet. Tydeligvis var det noen som skulle gifte seg der denne dagen. Det er nok ikke oss svarte vi. Vi har vært gift i mange år allerede. Vi så vel fortsatt like nyforelsket ut som da vi giftet oss for mange år siden, noe som også stemmer godt i mitt tilfelle.
Brasilbloggen 