Denne dagen brukte jeg og kona i en annen bydel i Petropolis. En bydel vi aldri har sett før. Vi snakket med en taxisjåfør og eiendomsmegleren vi møtte for en stund siden og de mente at nabolaget Nogueira var et av de bedre i byen. Vi har jo planlagt å flytte hit en stund, men til nå har det bare blitt med planen. Da er det viktig å sjekke ut nye steder. Å sjekke ut nye steder, det er både jeg og kona blitt flinke på. De hadde rett. Nabolaget var imponerende. Enda engang viser det seg at å lytte til fastboende er lurt samme hva det gjelder. Det er av de man ofte får de beste reisetipsene.
Nabolaget var ikke av det største, men stedet virket rolig og sjarmerende. Kona ble betatt av plassen med engang. Det finnes flere steder enn sentrum og Itaipava man kan oppholde seg i når man er i Petropolis. Nogueira ligger forøvrig et godt stykke unna sentrum av byen, men alt befinner seg i bydelen uansett. Flotte restauranter og steder man kan ta seg en kopp kaffe.
Vi tok oss en liten spasertur i området for å bli litt kjent. Kona hadde sett ut en elv på kartet. Det renner mange bekker og elver i Petropolis. Vi fulgte elva og den ledet oss til en innsjø. Et populært sted. Var mange fiskere rundt vannet og kanskje enda flere turgåere. Folk er spreke i dette nabolaget. Synes vannet virket litt møkkete og det var ikke helt fri for søppel etter vannkanten heller. Fortsatt et vakkert sted som dere kanskje ser på bildet? Men tror jeg skulle vært ganske så sulten hvis jeg skulle spist fisken. Katten skal vel også ha mat?
Vi fikk også tid til et besøk til et lite togmuseum som lå i sentrum av nabolaget. Lett å få øye på. Det var oppe for publikum også, og gratis inngang. Selvfølgelig måtte vi inn dit.
Det var gøy å gå inne på stedet. Det virket som man dro tilbake i tid når man så de gamle telefonene, bøkene og bildene som hang på veggene inne på den gamle togstasjonen.
Jeg blir alltid så fascinert av gamle ting. Sånne steder som dette tar jeg meg alltid god tid på. Dette var virkelig et interessant sted og det er absolutt verdt å stikke innom.
Når sulten meldte seg var det tid for mat. Det var nok plasser å velge mellom, men vi endte opp på den som lå nærmest museet. Her er det ikke snakk om å gå for langt. Flere som hadde tenkt samme tanken. Det var mange folk på spisestedet. Ofte har sånne steder med mange gjester god mat og det stemte denne gangen også. Her fikk man et skikkelig godt brasiliansk måltid. Sluttprisen kom på 75reais og stedet het Gengibre com limao.
Brasilbloggen 