Nabolaget Itaipava er mye større enn jeg først trodde. Det dukker opp nye steder og nye butikker overalt man kan utforske. Kanskje derfor eiendomsprisene er såpass høye her. Jeg er fortsatt litt skuffet over tomtekjøpet det ikke ble noe av. Jeg må nok opp i pris skal jeg få meg et sted det er mulig å slå seg ned. Jeg har ikke all verdens penger å ta av, selv om jeg ikke burde klage for mye.
Vi tilbrakte mye av tiden i Itaipava denne dagen også. Vi befinner oss fortsatt i samme fjellby, Petropolis. Jeg merket det var utrolig varmt denne dagen og jeg ble gående rundt mesteparten av tiden i t-skjorte. Jeg trodde vinteren her skulle være mye kaldere. Det var så mange som advarte meg før jeg dro om at å reise til denne byen på vinteren er veldig ubehaglig pga kulda. Vet ikke helt hva de snakker om. Jeg går rundt mye av tiden og svetter, ihvertfall mitt på dagen. Vi har nok vært veldig heldig med været de fleste dagene her i tillegg. På morgenen og natten har det vært forholdsvis kaldt. Tipper ned mot 5-10 varmegrader, men vi har ikke på noe varme i leiligheta.
Både jeg og kona begynner å bli ganske kjent i nabolaget nå og vi har enda til gode å se noen som sover på gata. Jeg ser ikke ned på hverken uteliggerer eller andre i en vanskelig situasjon, men min bedre halvdel har så lett for å bli lei seg når hun ser sånne folk. I sentrum er det mange av dem.
Fazendinha Pe Na Serra var et imponerende sted vi tilfeldigvis gikk forbi. Hvis dere er i nabolaget eller Petropolis bør dere absolutt ta turen innom. Det var en del levende gårdsdyr man kunne gå å se på. Jeg vet ikke om dyra var tilsalgs eller om de bare var der for å underholde publikum.
De var uansett flotte å se på. Vel, kanskje ikke rottene de hadde i et bur, eller den enorme kalkunen med et hengende merkelig nebb eller hva det nå var. Jeg turte ikke gå nærme å stirre på den så lenge. Den så rett og slett fly forbanna ut.
Den lille ponnien som sto og drakk vann turte jeg å gå nærme ihvertfall. Jeg klappet den litt på hodet også, helt til jeg så et forbudt skilt om at det var forbudt å ta på dyrene. Det skjønner jeg egentlig godt. Hvis alle som stakk innom skulle klappe dyret på hodet hadde den sikkert blitt ganske stresset etterhvert.
Inne på dette flotte stedet var det flere restauranter også. Og alle var så sjarmerende. Jeg tror vi satte oss ned på riktig sted tilslutt for maten vi fikk servert smakte enestående. Det ble fisk på meg, med tilbehør. Kona bestilte gris. Vi fikk reale porsjoner og vi ble begge skikkelige mette på dette stedet. Billig måltid for 2 personer ble det også. Sluttregninga kom på 65 real. Jeg glemte helt å ta bildet av måltidet, men de fleste vet vel hvordan en kokt fisk og en stekt gris ser ut på middagstallerkenen uansett.
Brasilbloggen 