Værgudene er med oss

Våknet opp til fuglekvitring og sol denne dagen også. Værgudene er virkelig med oss her i fjellbyen Petropolis. Jeg sovnet så tidlig som rundt 8 tiden kvelden før og våknet opp ved 5 tiden på morgenen. 9 timers søvn er en luksus jeg ikke har opplevd på lenge. Jeg starter ofte dagene med kaffe og litt skriving på morgenen, mens jeg venter på min bedre halvdel skal våkne. Hun sover alltid lengre enn meg. Hvem orker egentlig å stå opp klokka 05.00? Jeg må si leiligheten vi har leid for en kort periode blir mer og mer sjarmerende for hver dag som går. Jeg trenger ikke lange tiden for å føle meg hjemme på nye steder. Jeg snakket litt med eieren i går også, som nevnt tidligere en tysker som har bosatt seg i denne byen. Samtalen gikk på portugisisk som vi begge snakket med utenlandsk aksent, men praten satt løst og det er gøy å bli kjent med folk fra andre land. Han var fotograf og reiste rundt på forskjellige steder i Brasil for å ta bilder. For et interessant liv. Litt sånn som jeg prøver å gjøre også, men jeg tror nok kamerautstyret hans er noe bedre enn mitt. Jeg er heller ikke så begeistret for å ta bilder av mennesker, noe han tydeligvis satte pris på når jeg så fotoporteføljen hans i en av bøkene han hadde lagt frem i leiligheten vår.

Når kona endelig våknet var det tid for frokost. Vi hadde absolutt ingen planer for dagen, men på en fredag må det vel gå ann å finne på noe? Etter litt diskusjon rundt frokostbordet ble vi enige om å stikke til nabolaget Itaipava igjen. Det flotte nabolaget er det vanskelig å få nok av. Vi tok bilen og parkerte på samme sted som sist.

Denne gangen var det et stort senter oppe der vi stoppet bilen. Vi stakk innom og der solgte de økologisk mat. Vi plukket noe frukt før jeg sjekket prisen og det ble den dyreste frukten jeg noengang har kjøpt. Kona handlet mer av en annen selger, ei dame med salgsmetodene i orden. Jeg har aldri hørt ei så snakkesalig kvinne før så vi la igjen noen penger i matboden hennes også.

Vi stakk videre til et pizzaria i nabolaget for å ta dagens middag. Jeg må vel være den eneste personen i verden som bestiller kokt fisk med kokte grønnsaker med ei vannflaske som drikke på en pizzarestaurant. Kona tok ihvertfall en øl til hennes matporsjon som også så mye mer delikat ut enn min.

Itaipava nabolaget har mange små sjarmerende shoppingsentre. Jeg liker egentlig ikke sånne sentre, men når de ikke er så store så jeg ender opp med å gå meg bort i dem går det faktisk ann å slå av litt tid i noen av de. Var en litt spesiell plantebutikk der. Det var en bar i hjørne der tydeligvis mannen kunne sitte å ta seg en øl, mens kvinnen tok seg av handlinga. Artig påfunn.

Vi avsluttet turen på en kafè. En sjarmerende sådan, men jeg fikk litt dårlige vibber av betjeningen. Ikke at det ødela dagen vår. Vi må faktisk tilbake igjen i morgen også. Da skal vi møte en eiendomsmegler for å se på noen tomter. Jeg skrev for lenge siden at jeg hadde lyst til å flytte hit. Kanskje det snart blir noe av den drømmen? Vi får se om det er mulig å få til en handel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: