Museu Imperial – Petrópolis mest kjente museum

Vi sjekket inn på sovestedet i går, og kona kan plukke ut overnattingssteder. Jeg sov som en stein i den friske fjellufta og våknet tidlig dagen etter. Jeg må si utsikten fra kjøkkenet var en fryd å våkne opp til. De vakre fjellene rett utenfor gir deg en god start på dagen, men litt kaldt i været så tidlig. Heldigvis er kjøkkenet i leiligheten vår utstyrt med kjøkkenutstyr til å koke kaffe. Den eneste drikken som fungerer for å få varmen i kroppen, ihvertfall som er sosialt akseptert å drikke tidlig på morgenen.

Vi tok en taxi utenfor sovestedet vårt og dro rett til sentrum. Jeg må si byen imponerer uansett hvor mange ganger jeg reiser hit. Masse liv i gatene, utrolig mange gateselgere og spisesteder man kan ta et hyggelig måltid.

Man kan selvfølgelig stikke å slappe av i en av de mange parkene byen har å tilby. Vi derimot startet dagen på en liten hyggelig kafé der det også ble noe gatekjøkkenmat til min bedre halvdel. Jeg prøver å passe litt på vekta.

Etter måltidet stakk vi til Museu imperial eller Palacio Imperial som det også populært blir kalt. Stedet var stengt sist gang vi var der. Selve hovedbygget var stengt nå også, men det var ihvertfall mulighet til å stikke inn i selve hagen rundt museet som var imponerende i seg selv.

Vi stakk også innom et annet bygg på samme tomta som var åpent for publikum. Der var det utstilt hva slags fremkostmiddel de hadde på den tiden.

De første vi kom til var små kjerrer som ble brukt på korte avstander. De ble bært av 2 mennesker for å frakte rundt de som var høyere oppe på den sosiale rangstigen. Egentlig kvalmt å tenke på. Jeg regner med de fleste kan tippe hudfargen på de stakkars folka som bærte rundt på dette tunge fremkostmiddelet?

Etter hvert kom vi til større kjerrer som ble dratt av hester. Jeg syntes litt synd på hestene fra den tiden også. Jeg ble egentlig litt trist når jeg var inne i selve bygget og kan prise meg lykkelig over at jeg vokser opp i en annen tidsperiode. Inne på museumstomta fantes det i tillegg en suvenirbutikk vi rask stakk innom, men pga de sinnssyke prisene var vi fort ute igjen.

Jeg avsluttet dagen med å spise mat på en flott restaurant i sentrum. Det var et greit måltid og jeg har spist her før. Det eneste som dro ned matopplevelsen var han personen som satt ved nabobordet som ikke hadde vasket seg på gud vet hvor lenge. Betalte 26real. Måltidet tok jeg alene mens kona handlet. Restaurantens navn var D’ angelo. Folka er litt trege som jobber der, men maten er god. Det er også et flott sted å nyte noen kalde øl utover kvelden pga stedets sentrale beliggenhet. Det ble uansett ikke noe alkohol denne dagen på oss.