Vi startet dagen med en god frokost på hotellet før det var tilbake til hotellrommet for å pakke ned bagasjen.
Vi fikk også tid til en siste tur til sentrum av Cachoeiras de Macacu. Skal ikke påstå selve sentrum av byen har så mye å skryte av, men naturen rundt er upåklagelig. Det ble faktisk ingen bilder fra sentrum. Kona ville bare vekk fra dette stedet fortest mulig. Da kona har talt er det vel bare å følge etter. Jeg synes det var helt klart verdt turen å reise til denne byen. Litt dumt at Parque Terra Santa jeg hadde lyst til å se var stengt. En park jeg leste om på internett. Kanskje det blir en tur tilbake hit senere en gang, men da tror jeg kona må bli igjen hjemme. Kan anbefale stedet til de som er glad i fjell og flott natur. Vi hadde planlagt mange fjellturer, men det ble ikke så mange turene. Turen til Bruxas do poco som jeg skrev om var en fin gåtur, men det er nok mange andre steder her man kan utforske også. De turene får vi ha til gode for vi måtte videre.
Neste reisemål ble fjellbyen Petropolis, men det ble en del stopp på veien dit. Det var et godt kjørestykke før vi kom frem. Det første stoppet ble på en annen liten landsby som het Guapiririm. Kona likte faktisk det stedet bedre enn der vi har tilbrakt de siste dagene. Vi gikk litt rundt i småbyen og tittet litt før vi dro videre. Det virket som et sjarmerende sted.
Reisen til neste fjellby var en opplevelse i seg selv. Når man reiser opp fjellveier i Brasil kan man ihvertfall ikke klage på utsikten.
Vi tok en vei vi aldri hadde kjørt før og passerte en annen flott by ved navn Teresopolis. Har vært her før, men byen var mye større enn jeg trodde når vi kjørte gjennom den. Vi må nok prøve å tilbringe et par dager her på turen også, men det får vi eventuelt ta på tilbaketuren.
Et kjapt måltid derimot tok vi oss tid til i byen. Den tok vi på et sted som het Esperancinha og kom på 46 real. Billig måltid for 2 personer. Et slott passerte vi også, men det var ikke åpent for publikum. Et par bilder ble det før vi dro videre.
Ferden gikk videre med den lille bilen vår med kona bak rattet som stødig fraktet oss opp neste fjell for å komme til neste by. Jeg merket det ble veldig høyt for meg. Det merket nok min bedre halvdel også. Vi stoppet på veien der det var folk som solgte forfriskninger og kjøpte oss noen kaffekopper mens vi beundret utsikten. Og utsikten? Vel, bildene taler for seg selv :
Sola stekte skikkelig der vi satt og nøyt en kaffekopp. Den friske fjellufta og lukta av nyklipt høy som noen hadde slått for å få frem utsikten var den samme lukta jeg har kjent mange ganger før når jeg jobbet på garder og småbruk når jeg var i tenårene. Hadde jeg hatt et telt kunne jeg sovet der i dagevis selv om høyden fikk det til å krible litt i magen.
Etter en lang biltur kom vi frem til Petrópolis. Finne igjen nabolaget og sovestedet i fjellbyen var en enkel oppgave. Det kan dere lese om i neste artikkel.
Brasilbloggen 