Da reiser jeg og kona på en ny tur. Denne gangen drar vi til fjells. Vi må reise litt smartere under pandemien og vi har sett ut en plass vi skal besøke som heter Cachoeiras de Macacu. Et lite sted i et fjellområdet vi tilfeldigvis så på kartet. Ligger i staten Rio de Janeiro, ikke så langt unna Teresopolis, Petropolis og Nova Friburgo. Alle de stedene har jeg besøkt og skrevet om tidligere. Vi skal innom flere steder på turen også, men hvilke vet vi ikke enda. Vi planlegger turen ettersom vi reiser. Ingen av oss er så gode på å følge en plan og ofte vet vi ikke hvor ferden går. Vi vet heller ikke hvor lenge vi blir borte, men det blir nok ikke av de lengste turene. Kanskje et par uker.
Vi tok bilen for å komme dit. Det tok en god stund før vi kom frem. Det ble en del stopp på turen som gjorde at kjøreturen tok litt lengre tid. Vi er begge altfor avhengig av kaffe til å kjøre uten pause. Ikke orker jeg å stresse når jeg reiser heller. Det ene stedet vi tok en liten pause på fikk vi også besøk av en gatehund. Ettersom vi satt og drakk kaffe hadde vi ikke noe mat å gi til den. Litt synd egentlig. Den var flott å se på og kom også inn på kafeen der vi satt ved bordet for å hilse.
Vi kjørte forbi mange fruktselgere etter veien. Jeg stoppet på den ene for å kjøpe meg noe å spise på. Jeg var veldig sugen på noen mandariner, men jeg fikk ikke noe hjelp av selgeren uansett hvor lenge jeg sto der. Jeg ga opp og gikk slukøret tilbake til bilen og dro videre. Dårlig service, eller kanskje han bare hadde litt for mange kunder å ta seg av? Jeg bruker ofte å stoppe hos sånne selgere. Jeg synes det er så artig påfunn når folk står ved hovedveien og selger ting. Ofte er frukten billig også.
Etter noen timer bak rattet var vi fremme i den lille byen Cachoeiras de Macacu, og med sine 59.303 innbyggere fikk vi en god landsbyfølelse når vi kom inn til byen. Tror noen dager her skal gjøre godt for kropp og sjel før vi reiser videre til neste sted.
Brasilbloggen 