Da har de ubudne gjestene kommet tilbake igjen. Selv om huset er bygd i mur, klarer disse insektene å finne ei dør eller i list i treverk for å spise seg mette av. Det er ikke første gang jeg har fått termittangrep og jeg har gift liggende klar hver gang svineriet kommer på besøk. De kan være vanskelig å få øye på før det nesten er for sent. Ihvertfall hvis de går og forsyner seg på et gjesterom som ikke blir brukt eller de bosetter seg inne i ei dør. De fleste dørbladene i huset har jeg bort små hull i toppen på dørbladet så jeg enkelt bare kan helle en gift som heter Pentox nedi. Det blir en del ekstra vedlikehold man ikke tenker på når man bosetter seg i et varmt land. Det verste hadde vært om de finner det for godt til å stikke og spise opp undertaket mitt som taksteinen ligger på. Det taket var faktisk det dyreste på hele huset. Heldigvis tok jeg og kona det rette valget med å kjøpe det mest
kompakte treverket som finnes i Brasil, som hverken termitter eller maur spiser på. Prisen ble selvfølgelig deretter, men det var uansett et klokt valg. Det valget tok ikke naboen. Han må sjekke taket sitt med jevne mellomrom for å smøre\beise på gift.
Huset jeg bor i ligger også et steinkast unna havet. Det betyr at det er mye saltinnhold i lufta som tærer på huset utvendig. Man må faktisk male her hvert tredje år hvis huset skal se perfekt ut, selv om det er bygd i mur. Jeg husker reklamen som gikk på tv når jeg var liten «bygg huset i mur og glem vedlikehold i 10 år» . Den reklamen hadde ikke fungert nedi her. Det har jo også mye med den intense sola som steker på bygget hele dagen. Skal ikke gi all skylda bare på havet. Det er uansett hvert det når man bare kan ta seg en spasertur ned på stranda for å ta en liten dukkert når det måtte passe. Det tror jeg sannelig jeg skal gjøre nå.
Brasilbloggen 