Maten i Brasil er litt annerledes en hjemme i Norge, men tror kanskje jeg har spist det kvalmeste jeg noengang har hatt i meg noengang. Vi har jo besøkt en del slekninger av kona i det siste, og flere av dem har et lite småbruk med både gjesser, høner og en og annen gris som står å grynter for seg selv et sted. De er også veldig flinke til å sende med besøkende forskjellige matretter når de reiser hjem. Jeg vet som regel ikke hva det er jeg har i meg, altspisende som jeg er, men kona kokkelerer og friterer uansett hvor maten kommer fra.
Sist gang vi besøkte slekta hennes fikk vi bl.a med oss en isboks med noe kjøttvarer i. Jeg visste ikke hva det var, men det lukta ikke så veldig godt av denne isdunken. Kona friterte maten og vi gikk og spiste den rå, litt som snacks når vi begynte å bli litt sultne. Kjøttet luktet rart når det ble fritert også. Ja, jeg vil nesten kalle det en stank i huset hver gang hun friterte disse kjøttbitene i kasterollen. Utrolig nok var smaken god og jeg har spist av denne isdunken i dagevis. Jeg må nok påstå både kylling og biff er bedre, men det var slett ikke verst. Kona spurte meg plutselig om hun viste hva jeg har gått rundt å spist i det siste? Jeg svarte jo som sant var at det var jeg ikke klar over. jeg, eller vi hadde de siste dagene gått rundt å spist intestino de porco. Det betyr grisetarm på norsk. Jeg sa jo vi har det i Norge også, men da fyller vi dem med kjøtt og kaller det pølser. Jeg er litt usikkert på om det er riktig, men de bruket vel tarmer i pølser? Disse tarmene derimot var selve endetarmen på grisen og plutselig hadde jeg ikke så lyst mer på det som var igjen på tallerkenen. Hvis dere skal spise mat i Brasil er det greit å spørre hvor maten kommer fra noengangen, selv om jeg tviler på du får bestilt fritert endetarm på restaurant.
Brasilbloggen 