Denne kvelden bestemte jeg og min kone oss for atter en gang ta en kveld i nabobyen Capo Frio. Man kan fortsatt ferdes fritt der selv under pandemien , i motsetning til mange andre steder som er stengt for alt og alle. Vi har sittet mye inne i det siste og det har gått mye i tv titting og hagearbeid, men noenganger må man bare ta seg en tur ut hvis man ikke skal bli gal i hodet. Vi dro til et annet sted denne gangen. I Capo Frio renner det en kanal i byen og vi har kun vært på den ene siden av vannet. Idag bestemte vi oss for å sjekke ut den andre siden. Der har jeg kun vært en gang tidligere, og det er lenge siden.
Stedet er ikke av de flotteste å se på. Lurvete bygninger og det meste ser veldig slitt ut. Men det er et kjøpesenter der som vi bestemte oss for å sjekke ut. Det var litt sent på aftenen når vi kom frem, men det var fortsatt 27grader i lufta. Helt grei temperatur å gå rundt i t-skjorte og kortbukse. Jeg synes ikke selve senteret jeg hadde gledet meg til å se var noe spesielt. Det var ikke ordentlig overbygd tak, men mer som en gate man gikk i med små butikker på hver side. Det var heller ikke gratis parkering der, noe jeg merket irriterte meg litt når man kan parkere gratis så mange andre steder i byen, og spesielt foran kjøpesentre. Man fikk heller ikke låne toalettet der uten kostnad, og jeg måtte punge ut 2real for det også. Stedet hadde kun et sted man kunne drikke kaffe, og en restaurant som ikke var åpen. Sikkert pga korona. Hele området var mer eller mindre tomt for folk, og de fleste butikker solgte kun bikinier. Dette er nok et sted jeg ikke skal besøke mer enn en gang. Jeg så tilfeldigvis et skilt ved inngangen etter å ha gått rundt en stund at stedet het : Shooping Rua dos Biquinis. Da skjønte jeg hvorfor alle de små butikkene solgte det samme, og hadde jeg sett det skiltet med engang hadde jeg nok spart meg for turen.
Jeg og kona dro videre til den andre siden av kanalen. Den delen av byen vi kjenner best og som i tillegg er mye vakrere å se på. Planen var å finne oss et godt sted å spise. Det var tross alt fredag og da må man unne seg noe ekstra. Vi trengte ikke lete så lenge.
Sist gang vi var her spiste vi på en fantastisk japansk restaurant ved navn Kento – cozinha oriental. De hadde helt greie priser også så da så vi ingen grunn til å bytte spisested. Vi fikk sitteplasser i andre etasjen, og dermed utsikt over byen.
Vi bestilte ikke det samme som sist vi var der, men et måltid som heter rodrizio. En spisemåte der du kan spise så mye du vil. Det kostet 98real pr person. Når jeg har spist på den måten før har alltid servitørene kommet med tilfeldig mat og man sier bare ja takk eller nei takk avhengig om man vil ha maten eller ikke. På dette stedet måtte man bestille hver gang fra en menu, noe jeg syntes var litt tungvint. Jeg kan heller ikke navnet på japanske matretter så servitøren måtte forklare hva de forskjellige tingene var også. Vi bestilte vel 7-8 måltider tipper jeg, og jeg merket jeg ble forferdelig mett.
Plutselig så husket jeg hvorfor jeg ikke bruker å spise for hvor mye jeg vil for en bestemt sum. Sluttregningen kom på 250real med et bra tips fra min side. Litt i dyreste laget, men vi fikk oss begge en matopplevelse.
Brasilbloggen 