Jeg skrev en gang for lenge siden om ei buske i hagen som heter Acerola. Det treet vokser seg uendelig stor så idag har jeg klippet bort noen greiner så den ikke skal ta altfor mye plass. Busken gir fra seg utrolig mye bær også, men hadde jeg visst på forhånd hvor stor den skulle bli hadde jeg nok plantet den et annet sted der det hadde vært mer plass. Litt for sent nå, og selv om den vokser seg så stor så den nesten sperrer utgangsdøra til en utleiebolig jeg har så gir den ihvertfall fra seg masse bær. Jeg er ikke noe begeistra for disse sure bæra, men det er andre i huset som liker dem. Man kan også lage en ganske god juice av de, hvis du har i nok sukker. Jeg plukket busken mer eller mindre ren for bær grytidlig idag. Jeg gjør ofte hagearbeid veldig tidlig før sola står opp. Da synes jeg det blir altfor varmt. Jeg liker sånn jobb, men på busken var det masse rare insekter. Jeg tok nærbilde av en av de. Den lignet på en slags gresshoppe, og hoppet og oppførte seg deretter også.
Problemet når man er i Brasil er at man aldri vet hva slags insekter som faktisk stikker eller ikke. Man vet heller ikke om de er giftige. Denne krabaten jeg fikk et bilde av bet ihvertfall ikke, og det var flere av dem. Selvfølgelig visste jeg ikke det før jeg plukket all bæra.
Vi har jo kjøpt en del trær også, som jeg skrev en artikkel om. De ble kjøpt på landsbygda i Brasil for en forholdsvis billig penge. Problemet er at kona har lett for å kjøpe litt mye når hun engang er på handletur, og alle de trærne skal jo selvfølgelig i bakken. Jeg har fått alle i jorda, men da gikk hun selvfølgelig ut for å kjøpe flere trær. Jeg har ikke peiling på hva slags busker det var, men jeg tror det skal vokse å bli en slags hekk i framtiden. Vi får se. Det var jeg som fikk jobben å få disse plantene i jorda, og jorda var utrolig hard å grave i også. Selv med bra hageutstyr.
Denne hageflekken vi driver på har virkelig blitt til en hardpakket hageflekk det virkelig kreves krefter for å grave i. Det koster. Selv om jeg brukte hansker fikk jeg blodblemmer på hendene. Det er vel prisen man betaler for å feriere i Brasil og nyte gode dager på stranden. Hendene blir ikke herda, og man får fort åpne sår om man skal gjøre noe fysisk arbeid.
Jeg ble uansett ferdig med gravinga og da mangler det kun å få plantet de buskene kona har gått til innkjøp av. Det får jeg eventuelt ta en annen dag for nå gidder jeg ikke mer. Ble en stressende dag dette, og jeg flyttet tross alt ikke til Brasil for å jobbe meg ihjel. Tar man tiden til hjelp blir man alltids ferdig tilslutt.
Brasilbloggen 