Dette er den siste dagen i Maricá og jeg og kona kunne godt tenkt oss å ta noen dager til. Det må vi nok ha til gode selv om byen og leiligheten fikk oss til å føle oss hjemme. Den siste dagen bestemte vi oss for å ta en tur til en av de flere fossefallene i byen. Fossefallet vi hadde plukket ut på kartet lå i nabolaget Espraiado. Fossen het Cachoeira e Vale do Espraiado.
Veien inn til stedet var stengt. For å komme dit måtte vi gå 1.2km for å komme frem til fossen. Helt grei spasertur. Det var overskyet og fin temperatur å gå i. Den ene vakten som sto foran veisperringen spurte om jeg var amerikaner. «Nordmann» svarte jeg. Mannen mumlet tilbake «reise fra landet sitt for å komme hit» på en veldig sarkastisk måte. En merkelig og litt ekkel person både måten han snakket på og hvordan han så ut. Kanskje han bare ikke likte utlendinger. Finnes noen sånne tullinger overalt uten at det plager meg. Kan også hende mannen bare hadde en dårlig dag. Jeg er såpass tykkhudet og bryr meg lite om sånt. Jeg og kona gikk bare videre.
Vi passerte flere sjarmerende småbruk eller gårder om du vil. De var ikke åpne for publikum, men de var flotte å se på utenfra. Jeg tror noen av de skal være mulig å besøke når det ikke er en pandemi, eller kanskje vi bare var der på feil tidspunkt.
For å komme til dette berømte fossefallet måtte vi krysse et par små elver som rant gjennom veien vi gikk på. Tok en liten prat med en annen turist. Spurte bl.a om veibeskrivelse og om vi var på riktig spor. Det var vi. «Bare gå litt lengre frem så kommer dere til fossen».
Selv om naturen var fascinerende, og det var behagelig med en spasertur var ikke selve fossen sånn veldig imponerende. Jeg tipper det er andre fossefall i byen som kanskje er flottere å se på. Mannen som sto alene i fossen og drakk øl var jo en litt merkelig skrue. Ikke av den sjenerte typen der han sto og drakk alene i dammen sin. Tipper det var alkoholen som gjorde han så glad. Bildet av fossen er forresten forsidebildet på denne artikkelen, for de som lurte.
Brasilbloggen 