Vi har jo satt igang et skikkelig hageprosjekt. Gjerdet er vi ferdige med, men planter har vi lite av enda. Jeg foreslo at vi skulle stikke å kjøpe noen appelsintrær fra en person som selger trær ikke langt unna der vi bor. Kona og svigermor mente tydeligvis det var altfor lettvint og de visste om et bedre sted å kjøpe planter og trær. Stedet lå ikke nærme der vi bor. Vi har jo bil og hele turen ble tilslutt ganske interessant. Kona kjørte ettersom jeg ikke hadde peiling på hvor vi skulle og det siste stedet jeg vet sånn noenlunde var, var strandbyen Saquarema,. Etter det stedet har jeg ingen anelse om hvor vi endte opp tilslutt. Vi stoppet etter veien på den brasilianske landsbygda der det var en mann som drev en liten hagebutikk. Det var ikke av den store butikken og mannen var i tillegg nesten blind så jeg tror ikke han helt visste hva slags trær han solgte. Vi kjøpte et par av han.
De var ganske billige. 70 real for 3 palmetrær og et par appelsintrær var ikke verst pris. Jeg betalte dobbelt så mye for et palmetre for mange år siden i hjembyen. Jeg synes hønene han hadde var interessante også, de var dog ikke tilsalgs. Vi kastet trærne i bagasjen, takket for en hyggelig handel og sa farvel til den gamle mannen. Vi måtte videre. Det var mer ting vi trengte. Skal man ha hage må man ha potter også. Det er det enkelt å finne i Brasil. Det finnes utallige små butikker etter veiene på landsbygda rundt omkring i delstaten Rio de Janeiro og vi stoppet et sted det var en enorm butikk som solgte alt man kunne tenke seg til hagen. Potter, pynt, veggdekor og masse annet.
Dekoren ble laget på stedet i betong og ble malt av de som jobbet på butikken. Tingene var blytunge. Jeg skal tilbake igjen til dette stedet for å kjøpe mer pynt. Jeg har lyst på noen statuer i hagen av betong, men først skal jeg bli ferdig med plantingen. Kona kjøpte noen flotte blomsterbed på dette stedet som jeg fikk æren av å bære til bilen, tunge som de var.
De solge honning også. Honning er mel på portugisisk og legg merke til skiltet honningflaskene står på. Mel puro eller ren honning på norsk. I Brasil er det mange som selger honning, men ofte så blander de ut honningen med mye sukker ettersom det er en billig råvare. Et smart triks jeg aldri har hørt om før jeg dro til Brasil.
Etter en stund dro vi videre. Når vi har dratt så langt kan man like gjerne stikke innom flere steder de selger planter og trær. Svigermor visste om et annet sted og der hadde de et godt utvalg også. Utsalgsstedet var fra et lite småbruk eller sitio som det kalles her. Det var både høner og hester der, og en hund som passet på eiendommen. Den virket veldig kjærlig til å være en vakthund.
Etter at hun som eide stedet hadde snakket ferdig med damene jeg hadde med på turen, noe som tok forferdelig lang tid fikk vi tilslutt kjøpt noen planter av henne også. Men først ble det en sightseeing på småbruket hennes. Det var et veldrevet og pyntelig sted og dyrene gjorde sitt til at hele eiendommen fikk et eventyrlig preg over seg. Jeg kunne fint klart og bodd på denne måten. Jeg husker ikke hvor mye jeg betalte for alle trærne og plantene jeg kjøpte denne dagen, men det blir nok en del jobb å få alt i jorda når vi kommer hjem.
Brasilbloggen 