Etter noen dager med regn tittet sola frem tilslutt og det blir mye mer stas og tusle rundt i denne vakre byen. Det er også en fryd å slippe og sitte inne på det forferdelige hotellrommet vårt.
Vi stakk først til en av de mange flotte parkene i byen. Det finnes ikke noe stort bedre enn å tilbringe tid i en vakker park når sola skinner. Husker ikke navnet på parken i farta, men har vært her en del ganger før.
Vi endte opp med å skaffe oss en favoritt padaria sist gang vi besøkte byen. Vi stakk dit etter en stund for å innta dagens viktigste måltid, frokost. Ble pão na chapa på oss begge, en type brasiliansk toast, og litt kaffe som drikke. Nøyaktig det samme som vi bestilte sist gang vi var her.
Grunnen til at vi tok turen til denne flotte byen atter engang var mest fordi vi har planlagt å flytte hit i fremtiden. Jeg liker meg så godt her, og byen er i tillegg blitt kåret til en av de tryggeste byene å bo i. Jeg er også litt lei den intense varmen i Buzios. Petrópolis har et litt kaldere klima. Minner meg litt om Norge på sommeren. Planen er å bytte ut strandlivet i Buzios, til fjellivet i Petrópolis. Jeg merker jeg er litt spent, men jeg tilpasser meg fort forandringer så det blir nok bare fryd og gammen. Planen er da å sjekke ut noen nye nabolag og titte på noen utleieleiligheter. Det blir nok ikke noen flytting den første uka, men litt planlegging skader ikke.
Den første visningen gikk ganske bra. Stor og fin leilighet, men fikk litt dårlige vibber av hun som eide stedet. Hun ville ikke leie ut til folk som tok seg en fest, hadde dyr eller barn. Tror hun vil få trøbbel med å leie ut når hun stiller sånne krav. Man kunne visstnok ha en fugl i bur, for det hadde eierne også. Utsikten i nabolaget var det ingenting å si på. Flotte fjell i de fleste retninger.
Vi dro videre for å se på en annen leilighet og jeg likte stedet veldig godt. Det var noen små butikker i nabolaget der vi tok en lunsj på et av stedene. God hjemmelaget mat for 14 real per person. Hvis jeg flytter dit blir det nok flere middager på den restauranten. Det beste med nabolaget var nok det enorme hvite bygget med en vakker innsjø foran seg. Jeg følte meg rask hjemme og kunne tenkt å bo i området et års tid for å prøve.
Det neste stedet vi tok en Uber til var ikke noe fint nabolag. Ubersjåføren slapp oss av i et virkelig lugubert område. De stedene er lett å kjenne igjen. Alle husene hadde plåttak og de var bygd som en firkant med mursteiner. De utvendige veggene var det ikke murpuss på og i gaten var det en flokk med barn. De lekte med hjemmelagede drager, sikkert den eneste leka de hadde råd til. Fattige folk har som regel en flokk med barn uten at jeg skal blande meg for mye oppi det. Det var uansett et uhyggelig sted som jeg ikke fikk tatt noen bilder av. Jeg turte ikke å ta opp mobilen eller noen andre verdisaker i et sånt område. Vi får heller prøve lykken i morgen. Da skal vi besøke et av de bedre nabolagene byen har å tilby, Itaipava. Vi gleder oss
Legger forresten ut en link fra forrige tur til denne byen. Artiklene finner du her : https://brasilbloggen.com/category/petropolis-2/
Brasilbloggen 