Den forferdelige klessvasken

Det er noe som er stress med å reise på en sånn tur, klesvask. Det er ingen vaskemaskin på hotellet så da ble det på den tungvinne måten. Slepe 2 sekker med møkkete illeluktende klær til vi endelig fant et sted i byen som tok på seg å vaske klærne. Lavanderia eller vaskeri som det blir på norsk ga oss en grei pris på vasken. 55real ferdig vaska og tørka, og det var bare å stikke innom senere for å plukke de opp.

Vaskeriet.

Mens vi ventet på klærne stakk vi innom et padaria for morgenskaffen. Vi er tom for kaffe på hotellet også. Det er hakket verre enn å ikke ha rene klær. Etter er par kopper tok vi en Uber til en av de vakre strendene byen er kjent for. Sjåføren var snakkesalig og spøkefull og var litt overdreven glad i brasilianske damer, noe som mannfolka har lett for å være nedi her. De er nok det i de fleste andre land også, men de skjuler det litt bedre. Etter litt griseprat om damer slapp han oss av på Praia Mole. Imponerende natur og imponerende strand. Litt dumt det var overskyet. Bilder blir litt bedre når sola skinner. Det var fortsatt varmt i været og gradestokken lå på rundt 25. Det ble nok enda varmere utover dagen. Badevannet derimot var litt fort kaldt. Var ingen andre som badet heller. De eneste menneskene som befant seg i havet var surferne. Kaldt vann beit ikke på de, men tipper de er noe yngre også. Hadde jeg vært i begynnelsen av 20 årene hadde jeg lett kastet meg uti vannet selv, men jeg måtte pent nøye meg med å mimre om yngre dager mens jeg tuslet rundt på stranden med glovarm sand som kilte mellom tærne. Det var utrolig varmt til å være overskyet og de enorme steinene som også var på stranden måtte jeg selvfølgelig bestige. Jeg klatret opp på toppen for å ta noen flotte bilder og svetten silte litt ekstra nedover ansiktet. Jeg synes store steiner gjør strendene ekstra vakre å se på.

Etter en stund var det tid for mat og den måtte vi gå veldig langt for å finne. Vi måtte over et bratt berg, men hovedveien gikk der så det gikk greit selv om jeg ble litt andpusten. Alt som går opp må tilslutt komme ned og denne veien var ikke noe unntak. Nedover gikk det greit og vi fant et spisested tilslutt. All maten på bilde betalte vi 49real for. Hverken jeg eller kona klarte å spise opp alt. Maten ble inntatt utendørs, og selv om det kom noen gatehunder og tigde etter mat, og i tillegg gikk rundt å tissa på diverse stolbein ble det en flott matopplevelse.

Ferden gikk deretter videre mer mot sentrum for å ta en kaffe. Vi gikk forbi et ganske høyt sandfjell der man kunne leie sandboard for å surfe på sanden. Jeg orket ikke å gå hele veien til toppen for å se hvor høyt det var, men stedet minnet meg mye om sandynene i Pero. Et vakkert sted jeg skrev en liten artikkel om for lenge siden.

Vi passerte også en statue av en havfrue og denne skulptøren har nok ikke funnet inspirasjon fra Disneyklassikeren den lille havfruen. Struttende silikonpupper som hun stolt blottet til forskrekkende forbipasserende.

.

Etter en lang spasertur tok vi en Uber tilbake til sovestedet vårt for å slappe av litt. Man blir sliten av det gode liv i Brasil, men jeg må si strendene i Florianopolis imponerte oss begge. Vi har også mye klesvask vi må hente og de regner jeg med er ferdige nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: