Vi dro dagen i forveien ved 7tiden og vi kom frem til strandbyen Florianopolis ved 5tiden om morgenen og jeg sov mer eller mindre hele turen. Jeg våknet opp helt opplagt og det kalles luksus når man sover i et bussete. Ettersom vi kom frem såpass tidlig hadde vi hele stasjonen for oss selv også. Var knapt en passasjer å se. Det eneste som trakk ned litt denne morgenen var den moste bananen som ga en skikkelig ryddejobb i bæresekken jeg hadde tingene mine i. Alltid noe som må skjære seg.
Vi måtte vente en stund før vi dro til hotellet så vi brukte morgenen på litt tannpuss og kaffe. Merket jeg egentlig kunne trengt en dusj også, men det får jeg bare utsette til senere. Tannbørsten hadde jeg ihvertfall i sekken, fri for knust banan som jeg nettopp hadde fjernet.
Det mest slitsomme med å rake rundt fra by til by på sigøynervis, eller nomadevis om du vil, er all ventinga. Man merker man nesten blir gal noenganger. Venter på bussen, venter på man kan checke inn på hotellet , venter på uber, venter på at mobilen skal lades så man har noen form for underholding i all ventinga. Heldigvis er det gratis Wifi de fleste plasser og ladestasjoner til alle duppetitter man kan ha i en sekk.
Det er dyrt å vente også. Spesielt på busstasjoner der de kjører flyplasspriser. Bare en kopp kaffe koster fra 5real og oppover. På et paderia får du den for godt under halve prisen. Maten er også ekstrem dyr, men jeg har alltid med noe medbrakt i sekken så den utgiften merker jeg ikke.
Reisemage er også et fenomen man kjenner på når man reiser sånn. Urolig mage og hyppige dobesøk til tider i tillegg til uendelig mye gass. Det får man sikkert tabletter for, men får satse på magen roer seg etterhvert. Nå er det snart ut for å utforske byen. Merker jeg er litt spent.
Brasilbloggen 