Jeg og kona våknet tidlig første dag i Strandbyen Ubatuba, og selv og gjestgiveriet ikke var av det beste sov vi godt begge to. Jeg var faktisk overrasket at ingen av oss døde iløpet av natta. Den mugglukta var ille, men vi ble litt vant til den. Ganske skremmende faktisk. Vi var først oppe denne morgenen. Resten av gjestgiveriet sov. Jeg tok den madrassen det lukta av og plasserte den på et lurt sted ute. Plutselig forsvant mye av mugglukta og inneklimaet ble noe bedre, men fortsatt ikke 100%. Rart de bygger et rom uten vinduer så man får lukta ut? Merkelige greier. Hvis de kjefter på oss fordi jeg fjernet madrassen og satte den ut tar jeg gjerne den kjeften. Bedre å få litt refs enn å risikere liv og helse pga en illeluktende madrass. Frokosten tok vi i fellesarealet ute. Spise inne blir uaktuelt, men i hagen på stedet er det fint. Det ble litt brødmat og det var mulighet for å fikse kaffe der. En bedre start på morgenen går det ikke ann å få.
Etter frokosten tok vi beina fatt for å finne igjen sentrum. Vi gikk langt, men kom frem tilslutt. Det er ingen av oss som er kjente i denne byen. Vi har jo nettopp kommet. Alt virker så fremmed og nytt, på en positiv måte. Det er spennende å traske rundt og utforske et nytt sted. Det tok ikke lang tid før vi fant igjen hovedstranden i byen.
Det var ingen som badet der noe jeg synes var rart. Det var fryktelig varmt i været. Stranden var enorm og de hadde bygd både gang og sykkelsti etter den. Vi følte oss såpass spreke så vi gikk nesten til enden av den. Jeg la merke til at det hverken var høyblokker eller skyskrapere i Ubatuba. De fleste av byggene var bygd i 2-3 etasjer og ga et sjarmerende preg over denne strandbyen. Dette er en typisk liten strandby med vakker natur som jeg ikke kan vente å bli kjent med.
Det er også flere parker i byen som man kan slappe av i hvis beina blir slitne. Det var faktisk behagelig å sitte og slappe av på en benk i parken under et at de mange trærne som kastet skygge over stedet. Sola var brennhet og svetten silte på oss begge. Delstaten Sao Paulo skal vist være et kaldere sted enn Rio de Janeiro, men vi merket ikke noe til det. Byen koker og det har allerede gått med mange liter vann. Vi ble fort slitne begge, men vi fant en meget hyggelig restaurant å spise på for å få igjen energi.
Malibu het stedet og folkene som jobbet der var så utrolig høflige og hyggelige. Maten som besto av en lett salat som forett og en akkurat passe stekt kylling som hovedrett falt virkelig i smak. Kona bestilte gris. Brasilianere ser ikke på kylling som kjøtt, og når de spiser ute bestiller de alltid gris eller okse. Forstå det den som kan. Sluttregningen ble på litt under 100 real. Senere på dagen stakk vi til et sted som het Aquario de Ubatuba, et museum med masse fiskearter. Det stedet kan dere lese om i neste artikkel.
Brasilrundt 