Sykkeltur til fjells med elendige bremser

Vi var så heldige at eieren av gjestgiveriet vi bor på lånte bort gratis sykler til oss. Sånt setter vi selvfølgelig pris på. Da kan vi spare litt i Taxi og Uberutgifter, noe som vi allerde har erfart er fryktelig dyrt. Paraty er definitivt ikke en billig by, men den har virkelig imponert til nå. Vi hadde en dag på stranden i går så denne dagen bestemte jeg og min kone for å tilbringe i fjellet. Det er mange fjell og fossefall i denne vakre byen og etter noen reisetips fra befolkningen dro vi til et sted som het Poço de Tarzan eller Tarzans brønn på norsk. Det var overskyet denne dagen også, men fortsatt varmt i været og perfekt temperatur for en sykkeltur. Det tok ikke så altfor lang tid på sykkelsetet før vi tok vår første pause. Vi fant et lunt og rolig sted ved elven som gikk ved siden av fjellveien som etter noen km skulle guide oss opp og frem til nabolaget Penha der Poço de Tarzan lå.

Den blå sekken er fylt opp med bl.a 3 liter vann og en smart tlf. Man skal jo ta bilder på turen også
Går helt klart ann å slappe av her. Fjellene i bakgrunnen er reisemålet vårt

Det var enkelt å finne sitteplasser ved elva som var fylt opp med hundrevis av tørre steiner. Jeg og kona fant en hver der vi satt og snakket litt,drakk vann og slappet av. Det manglet fortsatt litt over 3km før vi var fremme og veien gikk i rett oppoverbakke. Når vi hadde samlet nok krefter dro vi videre og veien var fin å sykle etter. Asfalt som gjorde det forholdsvis greit å tråkke seg oppover den svingete veien, og selv om bilistene kjørte litt vel fort fra begge retninger, noe som alle de hjulkapslene som lå etter krøftene vitnet til var dette en utrolig behagelig tur. Vi kom frem til et annet interessant sted på veien opp. Nemlig ei gammel hengebru tatt rett utifra en spillefilm.

Både jeg og kona krysset brua selv om hun gikk først. Den svaiet veldig når jeg gikk over den og når jeg attpåtil trådde på en løs planke følte jeg meg ganske livredd der jeg sto høyt over bakken å så ned. Det var en restaurant på andre siden, men den var stengt. Like greit egentlig. Jeg mistet all matlyst av nær døden opplevelsen jeg nettopp opplevde. Vi passerte mange andre vakre steder på ferden opp til nabolaget Penha også. Naturen her er imponerende selv om svetten silte nedover kroppen for hvert sykkeltråkk jeg tok. Vel fremme på toppen var det flust med barer og restauranter som serverte de andre turistene som også hadde tatt turen. De fleste kom med bil eller turistguider som kjørte de rundt i store terrengbiler. Jeg så ikke mange på sykkel vel fremme på toppen.

Det var utrolig vakkert på toppen av fjellet og jeg fikk tatt bilde av ei vakker kirke og fjellene rundt. Resten av bygningene på stedet holdt en lav standard som er ganske normalt på mange steder i Brasil, men de duger til å servere mat og drikke fra så da gjør de nytten sin. Var lett å finne igjen stien som ledet oss inn i jungelen for å finne Poço de Tarzan, og det tok ikke lengre en 10minutter så var vi fremme. Vi gikk forbi andre vakre turiststeder på den korte turen også.

En naturlig vannsklie

Det ene stedet var det en naturlig vannsklie laget av moderjord selv. Folk kastet seg nedover den glatte steinen til full jubel fra de andre som sto spent og ventet i bunnen av sklien. De filmet og tok bilder med mobilene sine. De var ikke gamle de som tappert sklidde nedover steinen, og de som gjorde de beste triksene som f.eks skli hele veien stående uten å falle fikk selvfølgelig den høyeste applausen. Jeg og kona gikk videre og endelig kom vi frem til Poço de Tarzan, men synes den var veldig grunn. Hengebrua som gikk over stedet som førte til restauranten på andre siden var mer imponerende.

Hengebrua over Tarzans brønn

Jeg testet badevannet også, men det var bikkjekaldt. Kanskje derfor stedet er oppkaldt etter Tarzan? Man må være skikkelig barsk og tøff for å bade der. Vi var ikke der så lenge før vi dro tilbake igjen. Veien ned fjellet gikk unna på utrolig kort tid, men det er lenge siden jeg har vært så redd på et sykkelsete også. Veien var svingete og det var utrolig bratt ned, og selv om jeg holdt inne både fram og bakbrems samtidig gikk det altfor fort pga dårlige bremser som konrinuerlig lagde en forferdelig pipe/skrapelyd. Jeg måtte faktisk bruke beinet noenganger for å bremse. Jeg la nok igjen noe svidd gummi fra slippersene mine på veien. Vel nede stoppet vi på spisestedet Puro Sabor og bestilte mat. Utrolig god mat med drikke for 2personer som kom på 42real. Stikk innom der hvis dere selv er på sykkeltur i Paraty, men husk og sjekk bremsene før avreise.

4 kommentarer om “Sykkeltur til fjells med elendige bremser

  1. Hei .. som nordmann boende i Brasil .. hvordan helseforsikrer du deg? Får jo ingen dekning på reiseforsikring for tiden.

    Vh Øyvind Nordbø

    Likt av 1 person

    1. Hei. Jeg har aldri hatt reiseforsikring. De gangene jeg har blitt syk har jeg fått gratis hjelp på offentlig sykehus. En gang med matforgiftning, en annen gang med feber når zika viruset herjet i Brasil.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: