Den vakre gamledelen i Paraty sentrum

Denne kvelden brukte jeg og kona i Paraty sentrum, og byen er delt inn i 2 deler. En moderne del som er bygd etter dagens standard og en gammel del som ble bygd for mange år siden. På den tiden gamle delen var bygd hadde de ikke kloakksystem så de gjorde bare fra seg i ei bøtte. Bøtta tømte de bare i midten av gaten og når tidevannet kom renset havet gaten naturlig. Veldig rart å gå rundt her og tråkke på disse steinene som gaten er laget av å tenke på at for mange nok år siden fløt det av avføring her. Heldigvis har de et bedre kloakksystem idag ellers hadde jeg nok ikke tatt turen hit.

Jeg ble overrasket hvor mange gater, kriker og kroker gamlebyen inneholdt. Det virket til tider at jeg gikk rundt i en labyrint omringet av hvite eldgamle vakre bygg, og jeg klarte ikke å slutte og gå rundt for å finne ut av hva som befant seg rundt neste sving. Jeg ble fryktelig sliten under beina av å gå sånn. De naturlige steinene i gaten, som alle hadde forskjellige fasonger, var tunge å gå på selv om de var støpt i betong og holdt seg rolige.

Gamlebyen idag er gjort om til en turistattraksjon og turister var det mange av der. Folk brydde seg lite om koronaviruset, men gikk rundt og nøyt arkitekturen der de gikk rundt og tok bilder av stedet. Butikker og restauranter var det et flust av så til de som vil bruke penger på shopping må dette være en ideel plass. Det er fortsatt folk som bor i leilighet der den dag i dag, men det må være utrolig slitsomt når turister går forbi vinduene og døra som ligger rett ved siden av de berømte gatene. De fleste av dem hadde vinduene lukket noe som må bli utrolig varmt etterhvert. Jeg tipper de få som hadde vinduene åpne fikk mange turister som tittet inn hodene sine i løpet av dagen som lurte på hva som var inne i bygget. Jeg var selv en av dem, men beboeren merket ikke noe ettersom han så på tv.

Etter en stund gange fant vi en hyggelig liten kafe som jeg og kona tok hver vår kaffekopp. Det var utrolig godt å sette seg ned å hvile litt. Man blir ganske sliten når man går rundt sånn. Mannen som eide kafeen kjente godt til byen vi tilhører også, Buzios. Han kjente en person der som drev en kafe som hadde samme navn som hans sted.

Når det begynte å mørkne ble stedet enda mer sjarmerende og den vakre kirka jeg gikk forbi måtte jeg selvfølgelig forevige med mange bilder. Gatene der de serverte mat og alkohol ble det plutselig mer liv i også. Vet ikke om det var kvelden eller ølserveringen som gjorde det. Kanskje et blanding av begge.

Det ble ikke noe drikkevarer på oss denne kvelden. Det er så mye annet man kan gjøre i en ny by man besøker så det kan vi ta når vi er tilbake fra ferien. Vi tok ganske tidlig kvelden. Vi hadde lagt gode planer for dagen etter. Da skal vi ta en lang sykkeltur.