Vi fikk en veldig god start på morgenen både jeg og kona den første dagen i Paraty. Vi sovnet tidlig dagen før og begge våknet uthvilte og eventyrlystne. Vi stakk ut av gjestgiveriet og gikk hele veien til sentrum opplagte og med mye energi. Gjestgiveriet vi overnatter på ligger ikke mer en 4km unna bykjernen, men det er fortsatt et godt stykke for en latsabb på 100kg som liker seg best i sofakroken, så sant jeg ikke er på reisefot vel og merke. Vi fikk noen reisetips fra noen tilfeldige folk vi møtte som mente vi måtte stikke til en flott restaurant litt vekke fra byen med en fabelaktig utsikt. Vi tok en uber og dro dit og vi ble ikke skuffet.
Utsikten var helt fabelaktig. Maten de serverte ga mersmak også, men direkte billig var den ikke. Man betaler nok litt for utsikten noe jeg pent var villig til å gjøre. Dette stedet var imponerende. Det eneste som ødela noe var at det var litt tåket og overskyet som hindret meg i å ta noen skikkelige utsiktsbilder. Det har ingenting med stedet å gjøre. Været styrer ingen. Familien som drev stedet hadde små barn også. Noe jeg synes var rart. Må være skummelt å oppfostre barn på en fjellklippe som går rett ned uten form for sikring.
Etter maten tok vi veien ned fra restauranten som var en opplevelse å gå i seg selv. Målet var å finne ei strand som skulle ligge litt over en km unna. Det tok ikke lange stunden før vi var fremme. Gå i nedoverbakke går fryktelig lett og når vi også fikk følge av en sjarmerende gatehund og vegetasjonen var dekt med både bambus og andre vakre tresorter kunne jeg fint ha gått et godt stykke til selv om jeg merket det litt i beina. Det var ganske bratt nedover fjellveien.
Den første stranden vi kom frem til het Praia Grande. Både jeg og kona synes ikke den var så imponerende. Litt møkkete og det var parkert masse båter overalt. Ikke var stranden noe stor heller. Praia Grande betyr tross alt stor strand. Denne hadde nok skrøtet på seg litt på størrelsen. Sjekk bilde og døm selv.
Vi fikk et godt reisetips når vi sto på stranden av noen fulle sjømenn at vi måtte stikke til nabostranden som var flottere å se på. For å komme dit måtte vi gjennom en krattskog. Stien og jungelen ga et eventyrlig preg over stedet som ikke var lengre en 300m.
Selv om stranden var liten når vi kom frem hadde de fulle sjømennene rett. Stranden var imponerende vakker og vannet var utrolig varmt. Litt bortgjemt med en egen sti for å komme til. Flotte steiner og dekt av fjell og naturvekster som banantrær og palmetrær. Kanskje det er noe i uttrykket «fulle folk lyver aldri?».
Tok ikke lange stunden før jeg hoppet uti og det varme vannet var som balsam for sjelen etter en lang dags gange. Både jeg og kona sovnet på stranden etter en dukkert og når vi våknet opp fra havets bris og lyden av bølger som slo mot stranden tok vi første uber hjem. Småbyen Paraty imponerer.
Brasilbloggen 