Utchecking og hjemreise.

Sistedagen i Nova Friburgo var litt vemodig for både meg og kona. Det er en opplevelse å ligge og dra seg lenge på morgenen på et flott hotell og slippe unna hverdagsmas. Jeg har det forholdsvis godt til vanlig også, men det er så behagelig å sove litt ekstra på morgenen med vinduet oppe. Den friske fjellufta gjør noe med deg og fuglene som kvitrer utenfor soveromsvinduet gjør at man slapper av litt ekstra. Hotellet hadde et stort bur med forskjellige fugler som kvitret hver morgen. Ei treg skilpadde var det også der som krabbet fredelig rundt. Når jeg endelig skulle ta bilde av den fant jeg den ikke igjen. Den var nok av den sjenerte typen. Vi tok frokosten veldig tidlig den siste dagen og frokosten på stedet var bare herlig. Maten ble etterfulgt av kanskje den sterkeste kaffekoppen jeg noengang har drukket. Det blir nok ikke noe soving på bilturen hjem.

En butikk i Nova Friburgo. Stedet er kjent for billig dameundertøy
Folk hadde ofte bygget husene i fjellene som omringet byen.

Vi tok noen timer ved bassengkanten den siste dagen også før vi gikk til resepsjonen å gjorde opp hotellregningen. Jeg hadde forsynt meg med alle vannflaskene i minibaren, men alkoholen sto urørt, men det ble litt ekstra å betale uansett. Helt klart vært pengene. Regningen kom på 462 real, men vi slapp unna med 450 real fordi hotellet ikke hadde vekslepenger og fordi vi betalte kontant. Det er service det.

Den mest skremmende jordveien jeg noengang har kjørt på.

Kona kjørte mesteparten av veien og den GPSen på telefonen ville vist ha oss med på en skikkelig skogstur. Tror jeg aldri har vært så redd noengang som når jeg kjørte bilen etter den traktorveien som bl.a tok oss over en smal bru uten sikring på noen av sidene. Det sto utallige biler parkert etter veien også, folk som tok turen til elva for å bade. Jeg ville bare hjem. Vi dro langt innover den jordveien og den ble bare smalere og smalere høyere opp vi kom. Når vi sjekket kartet var vi ikke på veien mobilen viste oss og vi måtte stoppe å spørre om vei. Mannen som prøvde å gi oss veibeskrivelse var så full så han hadde problemer med å snakke. Bilen sto parkert ved siden av han og hvordan denne mannen hadde klart å ikke kjøre av veien er for meg en gåte. Vi kom oss helberget tilbake igjen, og selv om jeg nesten fikk hjerteinfarkt pga kjøreforholdene ble det tilslutt en gøy opplevelse både jeg og kona lo godt av på veien hjem. Vi stoppet til og med ved ei vakker elv og tok oss en rask dukkert. Veldig kaldt vann, men da holdt vi oss ihvertfall våkne hele turen hjem. Jeg fikk forøvrig ikke tatt noen bilder av den flotte elva. Mobilen min hadde ikke mer lagringsplass igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: