Jeg dro alene til en av Armação dos Búzios mest populære strender som ligger ved hovedveien mot sentrum. Stranden heter Tartaruga, noe som betyr skilpadde på portugisisk. Jeg tok en minibuss utenfor huset mitt, og hoppet av etter jeg betalte for å besøke denne vakre stranden. Det var ca 1.5km å gå fra hovedveien. Jeg synes det virket litt lengre. Kanskje fordi det var 37 varmegrader eller fordi jeg er i dårlig form. Stranden var forøvrig lett å finne. Det var godt skiltet fra hvor jeg gikk av.
Det ble en flott spaserturen i den brasilianske varmen med mye flott natur å se på. Vel fremme la jeg lett merke til turistene. Mange av dem snakket spansk, sannsynligvis fra Argentina. De fleste av turistene fra Argentina er mye lysere i huden også og mange av dem liker denne byen og tar turen hit spesielt på sommerhalvåret. Jeg er glad jeg ikke tok bilen. Folk forlangte 30 real bare for parkeringen. Ta beina fatt er heldigvis gratis. Stranden var imponerende vakker fylt opp av turister selv om klokka bare var 10.00 om morgenen. Vannet var utrolig varmt også. Det tok ikke lang tid før jeg kastet meg uti og tok mine første svømmetak for dagen. Faktisk en stund siden jeg var på stranden sist. I denne vanntemperaturen kunne jeg ligget og badet hele dagen. Har ingen anelse om det er så varmt vann her til vanlig. Jeg er ikke så kjent på dette stedet. Har kun verdt her engang for mange år siden.
Det var også noen vakre steiner som lå utpå havet. Man måtte svømme for å komme dit, men det var ikke lange avstanden. Det så veldig grunt ut frem til disse brune steinene som mange hadde funnet veien til så man kunne sikkert bare vasset dit også. Jeg hadde lyst til å stikke dit selv, men den var så overfylt med turister og jeg hadde koronaen litt i bakhodet. Jeg er heller ikke så sosial av meg så jeg valgte heller en lett spasertur rundt på stranden. Det var så vakkert her.
Det var nok med restauranter og barer man kunne benke seg til, men de var ganske folketomme så tidlig på morgenen. Kanskje turistene synes det var litt vel tidlig å ta dagens første kalde øl? Strandselgere var det også nok av, men de var ikke særlig pågående når jeg gikk forbi dem. Kanskje jeg så blakk og pengelens ut der jeg gikk i ei litt slitt t-skjorte og brasilianske slipperser, og de tok det som gitt at det ikke var noen penger å hente. Isåfall tenkte de rett. Lommeboka har vært litt skrapet i det siste, uten at det har påvirket humøret mitt nevneverdig.
Etter at jeg kom nesten til enden av stranden, for den var mye større en jeg trodde tok jeg veien tilbake igjen. Det gikk nemlig en vei bortetter stranden der restaurantene og barene var og det var gøy å komme litt på baksiden av dem. Det luktet god mat, men jeg er skeptisk til å spise på sånne steder. Jeg har blitt matforgifter flere ganger nedi her og jeg har alltid blitt det når jeg har spist på strandbarer så jeg velger istedet å spise hjemme. Ofte er det mye dyrere å spise på stranden også. Spasere rundt koster ingenting og etter en stund var det på tide og komme seg hjem. Det blir nok ikke siste gangen jeg stikker til dette stedet, men jeg tror jeg venter til turistsesongen er over. Jeg trives best på rolige plasser der jeg kan ha naturen litt for meg selv. Jeg så forresten ingen skilpadder der så hvorfor stranden heter Tartaruga vet jeg ikke. men det er definitivt verdt å ta turen dit hvis dere noengang er i byen.
Brasilbloggen 