Morro do Vigia er et berg eller et lite fjell om du vil som naturlig skiller strendene Praia do Pero og Praia das Cronchas og bestiger man toppen får man god utsikt til begge strendene. Jeg har skrevet litt om begge strendene tidligere, som begge er noen av de mest besøkte strendene i Cabo Frio.
Berget var veldig lett å gå i. Det var flotte stier og lett å gå både barbeint og med slippers. Vi besteg toppen på berget i en gruppe på 4 stykker. Det var et varselskilt der stien begynte om at man skulle passe seg for høyden og ikke gå for nærme kanten der det var steiner. Kanskje greit å gå i en liten gruppe, på den måten kan vi passe litt på hverandre. Var min kone, hennes søster og bror som gikk først. Jeg gikk sist i køen av oss og merket at det ble veldig høyt for meg. Det som også begynte som en fin tur ble verre og verre mer opp vi kom når naturligvis utsikten også ble klarere. Jeg syntes stien gikk faretruende nær stupet. Det plaget ikke de foran meg som snakket og lo som brasilianere gjør. De foran meg gikk så utrolig sakte også. Jeg fikk en følelse av at de gjorde det med vilje for å få meg enda mer redd, og jeg merket jeg ble litt irritabel. Det var nok bare høydeskrekken som snakket. Frykten ble så intens at jeg faktisk gikk tilbake og ned igjen av berget.
Kona kom tilbake og hentet meg og jeg gjorde et forsøk til. Jeg gikk først å sprang over stien til jeg fant et sted jeg igjen følte meg trygg. De andre i gruppa var langt foran oss. Utsikten var enestående og jeg fant også en liten skjult strand midt mellom berget. Det gikk en sti ned, men var såpass mange folk på berget denne dagen så vi gikk videre. Nestegang jeg skal ta turen hit skal jeg prøve å ta den midt i uka. På helgene er det altfor mye folk,
På andre siden av øya kom vi frem til et vakkert sted dekket av steinheller. Vi så også en ensom fisker der, og på dette stedet skal jeg tilbake når det er kveld for å kaste etter fisken. Jeg er ganske sikker på at dette er et bra sted å prøve fiskelykken. Fisken her bruker å bite veldig tidlig eller sent på kvelden, noe den forsåvidt gjør i Norge også. Hvorfor han mannen sto og fisket midt på dagen vet jeg ikke, men vakkert var stedet uansett. Steinene var også store å lette og bevege seg på. Gå her på kvelden anser jeg da som trygt i motsetning til mange andre steinklipper jeg har vært og fisket på.
Damene vi hadde med oss ville tidlig hjem. Vet ikke om det var den stekende brasilianske sola som gjorde dem slitne, eller om det var gåingen. Det er tydeligvis ingen fjellgeiter vi har med på tur. Det gikk fine opptråkte stier overalt og jeg synes de ble litt vel fort andpustne. Det var flere steder jeg kunne tenkt meg å se på dette vakre stedet, men det får jeg ta en annen gang, da kanskje sammen med ei fiskestang og en matbit.
Brasilbloggen 