Ei stakkars skilpadde på kroken

Jeg og svigermor dro atter en gang på en av våre mange fisketurer. Fisking er balsam for sjelen mener hun. Jeg må faktisk si meg enig. Vi dro til Vila Verde, et sted vi har fisket på flere ganger tidligere. Det var grått vær når vi dro, men fortsatt utrolig varmt. Vi satt der i mange timer og jeg merket jeg ble litt rastløs og tiden gikk litt sakte. Vi har hvert uheldig med havfiskingen i det siste. Det har ikke blitt mye fisk i stekepannen på de siste turene våres. Det var mange andre der også. Jeg kunne heller ikke se de dro opp noen. Det var ihvertfall internettdekning der. Jeg satt og slappet av i sola som nå hadde kommet frem, med mobilen i hånda, surfet og knipset noen bilder mens det plutselig begynte å bevege seg veldig i toppen av fiskestanga. Jeg tok tak i stanga og begynte å veive inn, mens det jeg trodde var en fisk, dro bremsen på snella og senen rett ut i havet igjen. Jeg synes fisken dro litt rart og skjønte ikke helt hva som egentlig foregikk. Jeg dro den mot land flere ganger, men den dro sena ut til havs igjen og igjen. Etter en stund ble den sliten og når jeg endelig fikk den mot land var det ei stakkars skilpadde som hadde viklet seg inn i alle krokene på sena. Når jeg prøvde og nærme meg den for å ta ut krokene bykset den til havs igjen, klipte sena, og tok med alt av fiskeutstyret. Jeg sto igjen på land med kun stanga i hånda og syntes synd på dyret jeg ikke klarte å redde. Vet ikke hvor lenge den vil overleve med alle de krokene i seg, men jeg syntes ordentlig synd på den og hele episoden ødela fisketuren. Lite man får gjort med sånt, og ettersom fisken ikke var på hugget dro vi til Praia do Forte i Cabo Frio for å prøve fiskelykken der.

Det tok ikke lang tid før den første fisken bet på, men etter det ble det rolig lenge her også. Kanskje det er feil årstid vi fisker på? Synes det er hyggelig å ta sånne fisketurer med svigermor uansett. Sitte å snakke med en kopp kaffe i frisk sjølukt er avslappende. Det er alltid en del andre fiskere også på dette stedet. Det var det denne dagen også. Fikk en del fisketips og informasjon av en annen snakkesalig fisker der. Han var ikke gamle karen, så ut som en i begynnelsen av tyveårene, men hadde allerede rukket og fått 2 barn som også var med han på fisketur.

Vi ble sittende på dette vakre stedet helt til kvelden kom og det begynte å mørkne. Det ble noen få fisker av forskjellige sorter som jeg ikke kan navnet på. De renset jeg på stedet. Fiskeavfallet spiste kattene som også kom når de kjente lukta av fisk. Stedet ligger ikke langt unna Cabo Frio Sentrum. Det var nok uansett villkatter fordi de var fryktelige redde og skeptiske. Ettersom jeg brukte kylling som agn kastet jeg kyllingrestene til disse dyra også, og følte at jeg hadde gjort dagens gode gjerning.

Det ble alt i alt en veldig fin dag, selv om jeg ble veldig solbrent. Vi dro tidlig og det var overskyet, men været ble bedre utover dagen og sola grillet ansiktet og beina mine skikkelig. Jeg glemte selvfølgelig solkrem. Får også håpe den stakkars skilpadden  klarer seg, og jeg får trøste meg med at villkattene ihvertfall ble noenlunde mette.