Det er en del frynsegoder man automatisk får med seg når man bor på landsbygda. Spesielt hvis man liker natur og hagearbeid. Jeg er så heldig at det ofte går hester rett utenfor huset mitt. Eierne bruker å sette de på ei ubebygd tomt for å spise gress. De eier ikke selv tomta, men så lenge ingen bor der har det kanskje ikke noe å si om et beitedyr går der uansett. De er flotte å se på, men jeg synes litt synd på de i varmen. Eierne er ikke så flinke til å gi de drikke så jeg bruker å gå ut med ei bøtte med vann til de. Til gjengjeld gir de meg god hestemøkk jeg bruker å bære inn i bøtter i hagen min. Jeg starter ofte morgenen med å bære hestemøkk. Jeg står alltid opp grytidlig, litt før de fleste i nabolaget, da er det greit å starte morgenen med å bære møkk. Jeg gjør det ikke midt på dagen. Det ser litt rart ut der jeg går med et par bøtter og en spade for å lete etter avføring fra hester. Det er også kjøligere på morgenen så temperaturmessig passer det også bra.
Jeg føler meg ofte litt naken på bena. Jeg går kun rundt i brasilianske slipperser og shorts. Jeg burde nok i perioder hatt på meg et par støvler og langbukser. Jeg har allerede blitt bitt av en maur mens jeg henta møkk i litt for langt gress. Den bet vondt også, og det gjorde vondt en tid etterpå. Har ikke peiling på hva slags type maur det var. Det var ihvertfall ikke norsk skogsmaur, og den var kul svart.
Det er også litt sumpaktig terreng her. Vakkert å se på, men ubehagelig å gå ved siden av disse sumpene uten støvler. Det føles litt rart å gå rundt her på denne tiden av året også. Stedet er fylt opp med en del turister og mens de drikker og spiller høy musikk går jeg rundt med bøtta mi og plukker møkk. Skal man ha en vakker hage må man ofre noe. Litt bløt på bena og et maurstikk i ny og ne er en liten pris og betale for skikkelige hageplanter og vakre trær.
Brasilbloggen 