En av Cabo Frio`s vakreste strender Praia das Cronchas

Vi inntok en kjapp, stressende frokost bestående av noe frukt, før jeg, kona og hennes lillesøster tok turen til Pero. Planen var å ta en liten fjelltur før vi skulle tilbringe resten av dagen på stranden. Det er ikke noe latmannsliv vi lever i Brasil. Det skjer noe nesten daglig og vi gjør våres beste for å gripe dagen. Planen min var egentlig ikke å bli en såkalt strandboms når jeg mer eller mindre flyttet til dette vakre land, men i det siste er det vel nettopp det jeg har blitt. Ligge å slikke sol på stranden blir man aldri lei.

Stranden Praia das cronchas var enkel å finne, den lå i enden av Praia do Pero, like ved ei liten sjarmerende fiskehytte som idag har blitt gjort om til en restaurant. Den var ikke åpen, noe som var litt synd. Det så ut som et koselig sted å innta et måltid på. Den lå også ved et lite fjell som hadde oppmerkede stier. Vi bestemte oss og heller late oss på stranden istedet for å stresse med fjellturer, selv om det var det som var en del av planen før vi dro.

Stranden var veldig liten, men den er kåret til en av Cabo Frio`s vakreste strender. Jeg må si meg enig, den var virkelig innbydende selv om man kan gå hele stranden på 10-15 minutter, imotsetning til nabostranden Pero som er helt enorm. Det var uansett et fint sted å bade og det tok ikke lang tid før vi alle kastet oss uti det litt kalde forfriskende vannet for å ta en dukkert. Denne stranden var også langgrunn og det var veldig lave, nesten ingen bølger i det hele tatt på den. Det kom en del barnefamilier etterhvert som vi var der. Dette er nok et annet typisk trygt sted for både barn og voksne å hoppe uti for forfriskende dukkerter.

Etter en stund i vannet så må man selvfølgelig ta seg en kaffekopp å varme seg på. Det er et must når man kommer opp fra et vann som er kanskje en grad eller to for kald. Den rosa kaffekannen og koppen er en kjær følgesvenn på de fleste strender jeg besøker, og selv om fargen kanskje er litt feminin holder den kaffen like varm.

Det var forresten ikke jeg som plukket ut kaffekannen heller, det var en overraskelsesgave fra kona, selv om jeg har en mistanke at hun kjøpte den mest til seg selv. Eneste problemet når jeg satt og tok kaffen var at det blåste opp til vind, og en del av sanden kom jo naturlig nok i koppen.