Ble invitert på en fisketur med svigermor og mannen hennes i helga. Det er ofte vi tar noen familie fisketurer rundt omkring for å prøve å finne noen nye fiskeplasser. Det er alltid mannen til svigermor som får æren av å være sjåfør. Jeg liker ikke å kjøre bil i dette landet pga høy fart og mye fyllekjøring, og svigermor har ikke førerkort. Mannen hennes klager ikke, han er tidligere yrkessjåfør og liker å kjøre bil. Idag var det ikke i havet fisken skulle tas, men i ferskvann.
Vi hadde ikke bestemt hvor vi skulle reise, men dro bare ut fra São Pedro der svigermor bor for å finne en vannpytt å kaste snøret og kroken i. Tok ikke lang tid før vi dro forbi et sted. Rare vannet var det ikke, men sola skinte og det kunne vel ikke skade å ta et par kast. Vi hadde ikke med mark, men brukte kylling som agn. Det er mange som bruker det nedi her, selv om jeg har mest tiltro til marken.
Tok ikke lang tid før jeg fikk en fisk i denne lille vanndammen, noe jeg synes er rart. Kan gå rundt det på 10minutter og det var veldig grunt vann i tillegg. Tjernet om jeg kan kalle det det lå helt inntil veien også, men fortsatt øde til. Var ikke et hus å se i nærheten så var ganske stille her, selv om man kunne høre en traktor i det fjerne. Jeg kastet fisken ute igjen, var altfor lite mat på den til at det var verdt bryet å gjøre den rent. Man skal tross alt lage en middag ut av fangsten. Tok ikke lang tid før det satt en ny en på kroken, også denne går ikke under kategorien matfisk og ble rask kastet uti igjen. Jeg får fort en mistanke at det er denne størrelsen fisken ligger på i dette vannet, noe reisefølget også var enige i. Vi pakket derfor fiskesakene å dro for å finne et nytt sted.
Vi reiser videre innover landsbygda på jakt etter neste sted. Ofte trenger man ikke reise lenge før man finner et nytt vann man kan fiske litt i. Denne gangen var det en elv vi bestemte oss for å prøve fiskelykken. Var vel mer en bekk å regne, med utrolig lite vann. Her kan det umulig være fisk tenkte jeg? Jeg tok feil, noe jeg ofte gjør når det gjelder fiskesteder nedi her. Det virker som fisken overlever i alle slags vann, bekker og gjørmehull i dette landet. Fisken var ikke så liten av størrelse heller. Det kan fort bli en middag hvis vi kan ta noen flere. Vi ble værende her noen timer og vi tok en rundt 10stk tilsammen og da begynte det å bli litt for sent på dagen til å fortsette. Selv om det er øde går det en vei like ved der vi står og det er lite vits i å henge på sånne steder pga kriminalitet når kvelden kommer.
Vi hadde uansett nok fisk og den tilberedte svigermor hjemme hos henne i Sao Pedro. Med mine kokkekunnskaper overlater jeg sånne ting til brasilianere, de er oftere flinkere til matlaging enn nordmenn som er vant til ferdigmat. Maten smakte enestående som maten ofte gjør når brasilianske kvinner kokkelerer på et kjøkken. Jeg hjalp til med oppvasken etterpå. Da har jeg ihvertfall gjort noe på kjøkkenet jeg også.
Brasilbloggen 