Iguaba Grande

En dag i Iguaba Grande. Det var egentlig ikke til denne landsbyen jeg og kona skulle til, men vi var ute etter å finne et historisk monument i Buzios. For å gjøre en lang historie kort så kjørte vi oss bort å endte opp i småbyen Iguaba Grande. 28 000 innbyggere og en hovedvei som går rett gjennom landsbyen var det helt greit å kjøre der selv om det var en del gjennomtrafikk. Mange fra Rio de Janeiro har hytte/feriehus på dette stedet ettersom den ligger 120km unna Rio.

Med så få innbyggere er det nok ikke hverken arkitektur eller nattklubber som lokker folk til dette stedet. Det er nok stillheten og den vakre stranden som går langsetter den store lagunen som ligger etter hovedveien. Ifølge Wikipedia har lagunen et veldig høyt saltinnhold på hele 52% noe som en 1,5 gang mer enn saltinnholdet i havet. Det er fordi stedet har lite regn og det har sterk sol mesteparten av året som fordamper vannet. Ifølge en jeg snakket med der var også innsjøen et ypperlig sted til å fiske reker, en egenskap jeg ikke innehar selv om jeg har vært med på den fiskemetoden en gang eller to tidligere.

Selv om stranden var hvit som snøen og sola varmet veldig, og det også var nok palmetrær som kan kunne sitte under for å få skygge så var ikke vi på stranden så lenge. Det var også noen små strandbarer som var åpne man kunne benke seg på for å ta et par kalde øl, men pga at hovedveien lå like ved og det var en del gjennomtrafikk og støy valgte vi heller å gå litt vekk fra den og inn i byen for å titte litt.

Det var en del små hyggelige spisesteder og barer i «sentrum» av byen også. Vi kom frem til en ganske fin park som vi slappet av litt på. Jeg savnet å ha noe og lese på når jeg satt der sammen med kona. Finnes det noe bedre enn å slappe av i parken eller ei strand med ei god bok? Det var tydelig at sånne hobbyer var det ingen andre som hadde på dette stedet. Barene rundt parken var fullstappet av folk som drakk øl og slappet av i sola denne søndagen. Vi holdt oss kun til vann.

Jeg tok et bilde av ei liten bakgate for å gi et lite inntrykk av hvor koselig det var i denne lille byen. Det meste var stengt ettersom det var Søndag, men restauranten på bildet var åpent og solgte grillmat. Det var ikke noe billigere å spise her enn noen andre steder, men det var ikke derfor vi hoppet over restaurantmåltidet for å reise videre. Vi spiste bare altfor mye før vi kom hit.

På landsbygda finnes det fortsatt folk som bruker hest som fremkomstmiddel i Brasil. Eierne er aldri så nøye på hvor dyra sine faktisk befinner seg. Dette flotte dyret gikk og beitet uforstyrret langs veikanten helt på egenhånd. Den var ganske sjarmerende der den gikk bekymringløst og spiste gress, men hvor den finner seg vann vet jeg ikke. Den drikker ihvertfall ikke vannet fra innsjøen med det altfor høye saltinnholdet.