Den bitre hjemreise

Våknet til regn denne dagen også. Det passet veldig dårlig. En del av tilbaketuren består i å reise ned et glatt, vått fjell men uansett så er ikke været noe vi kan styre. Vi bestemte oss bare for å hoppe i det å reise. Jeg merket det var litt rart å si farvel til hotellansatte og denne vakre byen jeg nærmest forelsket meg i ved første øyekast. Jeg skal garantert tilbake til Petropolis, men da skal jeg forsikre meg om at alle museene er åpne. Jeg fikk heller ikke sett hele denne byen, spesielt nabolagene rundt sentrum.
Stedet er jo kjent for forskjellige fjellturer også, men de var også stengt. Jeg hadde vel kanskje ikke rukket å gjort så mye mer på disse dagene vi har vært her. Tiden gikk altfor fort og beina er utrolig slitne etter all gåingen.

Jeg rakk å stikke innom et padaria nærme hotellet for å kjøpe litt vann og snacks før vi dro. Man må ha noen å spise på den lange veien hjem og ettersom jeg ikke røyker lengre blir det småspising istedet. Kanskje ikke like bra for vekta, men lungene er ihvertfall ikke til å kjenne igjen. Trekke pusten dypt eller gå opp en bratt bakke går litt lettere nå idag. Mannen i kassen brukte uendelig lang tid på å regne ut hvor mye jeg skulle betale for de 5 tingene jeg skulle ha. Selv med kalkulator klarte han ikke finne ut hvor mye jeg skyldte han, og jeg regnet det ut i hodet fortere enn han klarte på kalkulator. Han trengte hjelp fra en annen ansatt for å regne ut eksakt sum. Vet ikke om han var trøtt eller om han var bakfull, men han ble snakkesalig når han hørte jeg var fra Norge. Når jeg snakker portugisisk nedi her plukker de opp dialekten min fort, så jeg blir fort stemplet som innvandrer.

Dårlig sikt pga tåke. Utrolig ubehagelig føre

Veien nedover fjellene var som jeg fryktet. Våte og jeg valgte å kjøre veldig sakte for ikke å skli noen steder. Det som var verre var ikke regnet, men den tykke tåka som gjorde at jeg kun kunne se noen få meter foran panseret. De tunge lastebilene vi møtte foran oss sperret ofte veiene også pga at de kjørte så forferdelig sakte. De kjørte vel med tungt lass og hadde vel ikke noe annet valg. Det var utrolig ekkelt å kjøre forbi disse overlassede motorkjøretøyene, spesielt når kona satt ved min side livredd og hikset og skrek ved minste hull i bakken eller de gangene hun mente jeg kjørte litt for fort selv om jeg ikke hadde bilen noe særlig over 40 pga kjøreforholdene. Vi tok en annen vei ned fra fjellet og den veien var lettkjørelig. Lite svinger og det tok ikke lange tiden før vi var trygd nede på bakken. Jeg trodde sola ventet på oss når vi hadde kommet ned fra fjellsiden, men det var grått vært og regn hele veien til Buzios. Vi brukte ikke mer en 3-4 timer hjem og selv om jeg måtte betale 3bommer på en annen vei en vi tok tidligere synes jeg det var verdt det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: