Våknet etter å ha sovet i nesten 12 timer. Ble tidlig kvelden på oss dagen før og det var deilig å bare sove ut skikkelig. Kroppen er ganske sliten etter all gåinga. Bylivet tar på, men du verden så spennende det er. Været var bra idag også, men litt kjølig. Vi skulle egentlig checket ut denne dagen, men vi bestemte oss for å ta 3 netter til.
Vi gikk til nærmeste Padaria og vi inntok frokosten der. For folk som er i Brasil eller har tenkt å reise bør bestille pão na chapa, en slags toast jeg har spist mye av i det siste. Jeg bestiller alltid med ost og skinke, noe jeg gjorde denne dagen også. Etter måltidet fikk vi øye på et skilt der det sto at matmarkedet var åpent.
Vi prøvde å ta turen dit, men på en eller annen måte endte vi opp på en enorm kirkegård. Vi gikk litt rundt på dette begravelsesstedet pga de enorme gravstøttene. Det var visst vanlig å begrave hele familier i samme kiste og det var ofte bilde av familiemedlemmene på steinen. For et merkelig rituale? Jeg har ingen anelse om hva slags religion disse begravde personene tilhørte, men jeg har aldri sett lignende i Norge. Det var også mange som var begravd i en skuff i veggen? Vet ikke om det kun var beinrestene etter levninger eller om det var kremerte folk, men var en ganske spesiell opplevelse å gå rundt på dette stedet.
Vi gikk videre til vi fant en park for å sitte og slappe av litt. Man blir litt sliten av å gå sånn i byen. Petropolis har så utrolig mange vakre parker, og det dukker opp nye uansett hvor man går. Det er lett å få tiden til å gå i denne byen. Mange distraksjoner av vakre kirker, vakre opparbeidede parker og statuer for å hedre den ene personen etter den andre. Mer tid jeg bruker i denne byen, mer får jeg lyst til å flytte hit.
Jeg stakk innom og kjøpte ei bok på et bokmarked som var skrevet av enka av Pablo Escobar og fant meg en stille kafe for å lese litt mens kona stakk for å handle. Jeg kan ikke fordra shopping, og er ganske overbevist at det gjelder de fleste mannfolk. Boka var på portugisisk og jeg rakk å lese hele 30 sider før kona var tilbake.
Vi passerte også et annen vakkert bygg når jeg og min bedre halvdel tuslet rundt og dette hvite majestetiske bygget er faktisk en helt alminnelig bank. Det er nesten gøy å stikke innom å sjekke saldoen på kortet når banken ser sånn ut, selv om kontoen som regel er skrapet for penger. Koster å være på tur. Sånne bankbygg hadde ikke lokalbanken der jeg vokset opp på landsbygda. Jeg hadde ikke så mye penger på den tiden heller så jeg hadde egentlig ikke så mye i en bank å gjøre.
En hårklipp på en frisørsalong, eller Barberaria som det kalles i Brasil fikk jeg også tid til. I Brasil er det ofte at kvinner nekter å klippe menn. Mannfolk må klippe håret på Barberaria der det jobber kun mannfolk. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje pga seksual trakassering. Brasilianske menn kan være ganske pågående. Kun min teori så ta den med en klype salt. Jeg betalte forresten 20 real for hårklippen, eller 40nkr om du vil.
Brasilbloggen 