Jeg var alene hjemme og brukte deler av dagen i sentrum av Búzios. Jeg bor 7-8 km unna og med tanke på hvor vakker by jeg faktisk bor i burde jeg dratt til sentrum litt oftere. I det siste har jeg vært mest i nabobyene, og jeg har helt glemt hvor fantastisk vakker by jeg bor i til vanlig. Til sentrum tok jeg en minibuss som går rett utenfor døra. Kostet 3.50 real, eller litt under 7 Norske kroner.
Det var sol og rundt 25 grader i luften. Akkurat passe varmt til å spasere rundt i byen og kanskje også forbrenne noen kalorier. At man i tillegg får tatt noen vakre bilder er også en stor bonus. Denne byen bruker det alltid å oppholde seg en del turister i, ihvertfall i sentrum, men nå er den helt død. Byen er helt skrapet for liv og folkemengder og man kan mer eller mindre gå rundt i sentrum alene. I den berømte gaten Ruas Das Pedras var det heller ikke en person å se.
Koronaviruset har nok satt en stopper for det meste her i Brasil, men sola skinner uansett og strendene har man også litt for seg selv for tiden. Det måtte selvfølgelig utnyttes og jeg tok en rask dukkert på stranden som ligger helt i sentrum.
Jeg måtte selvfølgelig stikke innom kirka i byen. Det har jo blitt en standard ting jeg gjør i de fleste byer. Knipse et par bilder av den lokale kirken, og idag var ikke noe unntak. Jeg fikk ikke med meg hele kirken på bildet. Det var altfor mange forskjellige bygninger rundt hovedkirken til det. Men dere får ihvertfall en smakebit av deler av den. Navnet på kirken er Igreja de Sant’Anna. Stikk innom en tur hvis dere noengang er i Búzios.
Kirken lå oppe på en haug og man kunne se utover til en annen strand. Jeg har vært på den stranden noenganger tidligere, men idag sto jeg over. Jeg hadde allerede tatt meg en dukkert og det fristet ikke med en til. Jeg fikk allikevel tatt et flott utsiktsbilde og sa meg fornøyd med det.
Jeg gikk videre til en lagun og merket at beina mine begynte å bli litt slitne. Heldigvis var det noen benker der man kunne sette seg på for å ta en pust i bakken. Manglet bare en kaffekopp, men det var ikke så mange steder oppe så det ble bare med tanken. Det gikk forbi et kjærestepar som snakket spansk også. Sannsynligvis fra Argentina som ofte ferierer og noen også bosetter seg og jobber i denne byen. Når damer snakker spansk blir de automatisk litt vakrere og jeg klarte ikke unngå å sende henne et blikk eller to. Snakker damene tysk derimot er det litt enklere å styre unna. Det finnes vel ikke et språk som er noe mindre delikat å høre på en det?
Tilslutt får jeg legge ut et bilde av statuen av Brigitte Bardot. Den franske skjønnheten som gjorde byen berømt. Tilogmed statuen av henne er vakker å se på. Det er bare å bestille seg en Flybillett til denne byen så snart grensene åpner igjen. Klarer man ikke å hygge seg på dette stedet klarer man det ikke noen steder.
Brasilbloggen 