Nabolaget Cem Braças er et annet sted i Búzios som ligger et lite steinkast unna der jeg bor. Det er ikke av de beste stedene å besøke i Armação dos Búzios, men til gjengjeld er det noen billige serveringsteder der. Matbutikkene er ofte noe billigere også, og det var derfor jeg tok turen. Det er en grei spasertur når det er overskyet så jeg parkerte bilen hjemme og tok beina fatt. Man bør nok ikke oppholde seg der så ofte på natterstid.
På veien til Cem Braças gikk jeg forbi mange påbegynte bygg. Dette er et helt vanlig syn i Brasil, spesielt i litt utsatte steder der folk bare bygger seg et slags murhus med et enkelt plåttak over for å holde regn og uvær unna. Hvordan det ser ut er de ikke ofte så nøye på. Det er vel litt pga pengemangel også, så man skal være forsiktig med å være for fordømmende.
Ofte har de høner på sånne steder, som går rundt mer eller mindre og finner sin egen mat. De hjelper kanskje på noe med gratis egg og kylling hvis lønnen ikke strekker til. Det kan nok tenkes at mange har sånne husdyr pga selskapet sitt skyld også. Jeg leste at noen bruker høner til å rydde vekk skorpioner som også kan være et problem visse steder nedi her. Høner tåler vist giften fra disse insektene og det var en periode jeg hadde lyst til å skaffe de selv for å rydde vekk noen ekle insekter jeg har hatt trøbbel med på tomten, dog ikke skorpioner.
Møtte en sinnsforvirret gatehund også som gikk rundt og knurret. Den så ganske uberegnelig ut så jeg holdt meg litt på avstand. Den var litt brålik en hyene der den sto og siklet på hønene og fråtset rundt munnen. Den oppførte seg ikke noe bedre når det kom mennesker i nærheten heller. Kanskje den bare var gretten fordi det var en stund siden den hadde spist. Jeg hadde ingen planer om å bli et måltid for dette dyret så jeg stakk raskt derifra.
Når jeg kom frem til butikken i Cem Braças var det bare å finne frem handlelisten. Sto noen kjøttvarer på den, og varene må man bestille fra kjøttdisken. Du må si hva du skal ha og hvor mange kg. Han bak disken kutter kjøttet og veier det opp for deg. I sånne tilfeller er det greit å kunne noen gloser portugisisk, eller bare vise frem handlelappen som jeg gjorde når jeg reiste til Brasil de første gangene. Det finnes en egen oste og skinke disk på matbutikkene her også. Jeg gikk dit og bestilte ost. Samme prinsippet der. Osten skal veies og du må si hvilken type og hvor mye. Damen bak disken ble så snakkesalig når hun hørte jeg var fra Norge, og selv om koronaen herjer og man ikke skal håndhilse tok hun rask av seg plastikk hanskene for å ta på meg. Jeg måtte kjenne hvor kald hun var på hendene. For en merkelig oppførsel tenkte jeg. Tror nok hun var på flørtern. Jeg skulle ha noe skinke også, men ble litt satt ut av hele situasjonen så jeg glemte det i farten. Ofte damene kan være litt oppmerksomme på mannfolk fra Norge, noe som kan være hyggelig og smigrende, men ettersom jeg er gift tok jeg turen hjem igjen til min kone.
Brasilbloggen 