Vi våknet tidlig til overskyet himmel og 20 varmegrader og jeg merket jeg frøs litt når vi gikk ut for å sjekke ut byen nærmere. Jeg hadde kun på shorts og ei t-skjorte. Burde egentlig ikke være kaldt for en nordmann, men man venner seg fort til den brasilianske varmen. Der vi bor til vanlig er det mye varmere enn i denne byen. Hver gang jeg synes det er kaldt f¨rjeg alltid den samme litt spydige kommentarer disse brasilianerne » Men er ikke du fra Norge da»? Denne gangen var det kona som kom med den samme anmerkningen jeg har hørt så utallige ganger fra før. Jeg svarte ikke. Jeg smilte litt bare og hutret og frøs mens vi gikk videre. Denne søndagen gikk vi til ei gate som hadde sperret av all trafikk og satt opp telt for å selge mat,frukt og kjøkkenprodukter.
Vi gikk rundt på dette interessante stedet ganske lenge. Det finnes så mye forskjellige frukttyper og krydder med diverse smaker i Brasil. Dette stedet er en ypperlig plass for et matvrak på 100kg å tusle rundt på. Vi kjøpte faktisk ikke så mye ettersom vi hadde bestemt oss i forveien å komme oss videre for å bli mer kjent med denne fantastiske storbyen. Man blir fort sliten av å bære på for mye. Jeg og kona kjøpte mat til noen uteliggere vi syntes så synd på, som hang slitne i den samme gaten. Det er utrolig mange som bor på gata i denne byen og det er begrenset hvor mange av de det går ann å hjelpe. Vi bruker ikke å gi folk penger ettersom det ofte er andre ting enn mat de bruker pengene på. Da noen av despurte om vi kunne kjøpe noen friterte pastell til dem klarte hverken jeg eller kona si nei. Vi handlet et par til flere av de før vi kom oss videre. Vi var litt redde for at flere skulle strømme på og ville vi skulle kjøpe til dem. Det hadde vi nok ikke hatt råd til. Hjelpe noen derimot synes jeg var på sin plass. Det skader ingen å være litt godhjerta innimellom og det kostet oss ikke så mange kronene uansett. Friterte pastell er gatekjøkkenmat jeg prøver selv å holde meg unna. Jeg synes det blir litt for mye fett og jeg har en tendens til å bli kvalm i ettertid. Jeg veier litt mye også, som nevnt 100kg. De vi kjøpte til veide vel sånn ca halparten av meg. De trengte nok kaloriene.
Vi gikk videre i storbyen. De fleste byggene vi har sett til nå har vært høye og gråe selv om noen har vært dekt av vakker grafitti. Vi gikk forbi ei bru noen hadde bygd butikker under. Det virker som de har bygd på hver eneste kvadratmeter det går ann å bygge på i denne byen. Vi stakk innom en av butikkene som solgte planter. Mest pga beliggenheten. Jeg har aldri vært innom en butikk før som er bygd under ei bru. Det var en merkelig følelse å gå rundt der selv om det ikke ble noen handling. Jeg hadde ingen interesse av å bære på blomsterpotter og potteplanter da vi tuslet videre. Sulten kom snikende og jeg måtte ha mat.
Vi tok en veldig tidlig middag denne dagen. Vi spiste bare litt frukt til frokost og det metter som kjent ikke så lenge. Stedet vi fant het Cana Brava. Et lite hyggelig spisested, men den nedtaggede doen var ikke så innbydende. Middagen kom på 35real for 2 personer. Jeg kjøpte en skikkelig omelett med ris. bønner og salat som tilbehør. Kona gikk for kjøtt fra okse. Hennes porsjon var nok hakket bedre en min, men kostet også hele 2 reais mer. Man lever godt i Brasil på en billig penge.
Vi gikk videre for å komme oss til den berømte bydelen Paulista og der krydde det av folk av forskjellige typer som solgte alt mulig rart nedover gaten. Byggene som la skygge over denne flotte bydelen var også mer moderne og det samme var også restaurantene og kjøpesentrene på dette stedet. Jeg la merke til at det var utrolig mange homofile par som gikk rundt og holdt hverandre i hendene, uten at jeg så på det som noe problem. Jeg dømmer ikke folk etter legning uansett, men det er sjeldnere jeg ser det hjemme i Norge. São Paulo er kjent for Gay Parade også. Kanskje derfor de er mer åpne om legningen sin her?
Jeg synes det ble såpass kaldt å gå rundt på dette stedet så vi gikk inn på nærmeste kjøpesenter. Der var det hverken sur vind eller kulde og kaffekoppen jeg tok på Starbucks ga meg varmen tilbake i kroppen. Kona gikk som vanlig rundt og tittet i diverse butikker og når hun endelig kom tilbake hadde hun kjøpt en langermet hettegenser til meg. Noe som kommer godt med i denne » kalde byen «.
Brasilrundt 