Vi skulle jo hit til Casimiro de Abreu for å komme oaa vekk fra varmen. Det gikk ikke etter planen. Selv om stedet ligger i fjellet er det like varmt her som der vi dro ifra. Ihvertfall i sola. Men i skyggen, under et tilfeldig tre, med litt sval bris er det litt mer friskt. Svetten renner uansett. Det ligger på godt over 30varmegrader når sola er oppe.
Sovestedet er vi fornøyd med selv om det var litt komplisert å sjekke inn. Det var umulig å finne igjen resepsjonisten. Det tok litt tid, men etter en stund ved ankomst ble vi losjet inn til stedet. Inne på soverommet var det ganske kjølig. Det var mye bygging og litt halvferdige hus inne på området, men allikevel koselig. Jeg tror det var pga eieren som guidet oss rundt. En type umulig å ikke like. De frittgående hønene som gikk rundt satte også et preg på stedet. Jeg og kona fant oss fort til rette. Stedets navn : Serra Mar à beira rio , rafting, suites, lofts, e Casas fikset vi på booking.com i forveien.
Vi dro dog ikke hit for å bare dvaske oss på rommet. Området vi lå på hadde en stor elv ved siden av seg. Der man bl.a kunne rafte. Vi sto over. Men det skal være en flott sandstrand etter elva. Det var 2 måter å komme seg dit på. Vi kunne gå elvekanten eller ta hovedveien. Vi tok hovedveien. Jeg var litt lat som vanlig. Det var ikke lange turen. Stranden var knøttliten og stedet var fylt med folk. Vannet var kjølig. Kona orket ikke å bade, men jeg hoppet uti. Kaldt vann skremmer ikke en viking fra Norge.
Jeg bestemte meg for å krysse elva til fots. Det var så behagelig sandbunn. Det var sterk strøm på midten og man så ikke bunnen pga det mørke vannet. Jeg var litt redd for slanger. Jeg var også litt redd for en parasitt som jeg hørte om i filmen Welcome to the jungle. Scena der The Rock skulle hoppe i vannet og han fikk beskjed om å ikke tisse i elva. Da kan det komme en parasitt opp i urinrøret og man kan risikere å amputere penisen. Den finnes visstnok i virkeligheten. Jeg ville nok mye heller trådd på en slange. Jeg krysset uansett elva og sa meg fornøyd med det. Dobesøket derimot tok jeg senere når jeg kom på land selv om jeg var litt tissetrengt. Selv om vannet var kaldt og snabelen krympa vil jeg ikke ha noen amputering på denne turen
Ved siden av veien som gikk etter elva lå det også et utsalgssted for pastel og drikkevarer. De kan da umulig ha mange kunder her i jungelen. Det lå fryktelig øde til. Kona tok en øl. Jeg holdt meg til vann. Jeg spiste et par friterte pasteler. Fritert brasiliansk gatekjøkkenmat det er vanskelig å spise en av. Bra for vekta er de nok ikke, men du verden så gode. Fyren drev den lille sjappa si alene og han spilte så utrolig bra musikk. Dette stedet var lett å like. Man trenger ikke dyre restauranter for å hygge seg. Navnet var Pastel Carioca. Stikk innom for en matbit eller bare en kald øl hvis dere er i område. Vakker natur og hyggelig stemning
Brasilrundt 