Jeg ble invitert med til Rio Bonito av konas lillessøster. Hun har fått seg jobb og jobbkontrakten måtte skrives under i den lille byen. Jeg ble selvfølgelig med. Hun ville ikke ta turen alene. Vi måtte ta to busser for å komme dit og det er skummelt for ei ung jente på 19år og reise rundt alene. Jeg fikk også æren av å betale billettene. Det gjorde jeg selvfølgelig med glede.
Jeg har besøkt byen før, men det er lenge siden. Faktisk 2-3 år siden alt. Tiden går så fryktelig fort når man blir eldre. Spesielt de siste årene, men jeg har opplevd mye på den tiden også. Byen ligger ikke ved havet og har ingen strender, men den har flere flotte parker. Forrige gang besøkte jeg en av de, denne gangen hadde jeg en ny en i sikte.
Vi gikk av siste buss i sentrum og jeg merket jeg nesten ble kokt ihjel. Vi måtte traske rundt for å finne igjen stedet jenta skulle skrive kontrakten og vi ble gående rundt det samme kvartalet flere ganger. Jeg ble så varm. Det var ingen vind og sola grillet oss begge. Da vi endelig fant igjen kontorlokalene.var jeg totalt utslitt. Varmen hadde tatt fullstendig knekken på meg. Heldigvis var det air condition der vi måtte vente og jeg nesten sovna. Heldigvis hadde de gratis kaffe som gjorde at jeg klarte å holde meg våken. Når papirene var ferdig signert var det ut igjen og varmen fortsatte. Det var garantert ikke så varmt her forrige gang. Jeg ga opp planene. Jeg orka ikke finne igjen noen flotte parker. Varmen gjorde det umulig å nyte byen i det hele tatt. Det er mitt på sommeren og det nytter ikke å klage. Jeg bestemte meg heller for å ta turen tilbake når sommeren er over. Jeg kom på ved sist besøk passerte vi et museum som het Casa de Cultura. Da var det ikke oppe, men jeg husket godt hvor det lå. Vi gikk dit. Da fikk vi oppleve noe og vi kom oss i tillegg vekk fra sola. Museet var åpent og det var gratis inngang.
Det ene rommet var det utstilt gamle mynter og sedler. Brasil har hatt en hel haug forskjellige pengesedler opp igjennom åra. De har vel byttet valuta flere ganger og med tanke på hvordan økonomien går tror jeg det snart skjer igjen. De bruker Real til dags dato, men den er så svekket at renta nettopp har blitt satt opp for at den ikke skal kollapse. Låne penger er dyrt og lånerenta ligger vel over 10% nå om jeg ikke tar feil.
Det jobbet en snakkesalig mann der, som viste frem noen av tingene. Jeg fikk ikke med alt. Jeg synes egentlig stedet var ganske kjedelig. Det var noen gamle bøker som så litt interessante ut som hadde historie om byen. Jeg bladde litt i noen av dem, men rakk ikke lese så mye om de. En hel vegg av politikere var dekt på ene veggen man kunne se hvem som hadde styrt byen i 100år tilbake i tid. Jeg og jenta sto på avstand for å tippe hva slags årstall de styrte, basert ut fra hårsveien og barten de hadde. Jeg bomma ikke på mange og tippet riktig tiår på de fleste. Jeg så ingen med hockeysveis. Kanskje ikke den stilen var utbredt på 80 tallet i Brasil?
Det siste rommet brukte vi minst tid på. Vi gikk inn og snakket litt om tingene. Det var bl.a noen gamle skrivemaskiner, et eldgammelt strykegjern og noen andre gamle gjenstander jeg hadde sett uttallige ganger før. Vel, bortsett fra de to ganle srore filtrene som sto på gulvet. Jeg hadde ingen anelse om hva de brukte de til i gamle dager. Filtrere vannet eller hjemmebrenten kanskje? Sistnevnte kalles cachaça nedi her og kan smake ganske godt til helt forferdelig avhenig av hvem som har brygget spriten. Vi gikk ut igjen. Jeg gadd ikke mer, og reisefølget mitt hadde blitt rastløst også.
Varmen fortsatte og ville ikke gi seg. Vi spankulerte litt rundt i sentrum der jeg tilfeldigvis kom over en fargerik trapp. Den imponerte kanskje mest denne dagen og det ble noen bilder av den. Den var bygget i forskjellige fargede fliser som var strategisk plassert på trappetrinnene. På veggene oppetter ttappene var det vakker grafitti. Jeg gikk opp og ned hele trappa og etter det var det på tide å ta bussen hjem. Jeg skal tilbake igjen hit aenere. Jeg vet byen har både vakre parker og flott natur utenfor sentrum jeg har lyst til å se. Den turen skal jeg ta da varmen har roet seg.
Brasilrundt 